Hva er det som skjer når en firfisle kaster av seg halen?

Firfislen er et av de best kjente eksemplene på autotomi, eller frivillig avkasting av en legemsdel, som regel et ben eller en hale. Trikset skal distrahere et rovdyr så mye at et forfulgt dyr kan rekke å slippe unna. Hos firfislen skjer det ved en kraftig og plutselig sammentrekning av musklene i halen. Denne sammentrekningen skjer uavhengig av om firfislen kommer i fysisk kontakt med fienden eller ikke. Det er med andre ord firfislen selv som ”bestemmer” om den skal miste halen. Når firfislens hale knekker, skjer det langs en allerede eksisterende bruddlinje i en av halevirvlene. Der er virvlene bare delvis forbenet, og ettersom de samtidig er sterkt forlenget, knekker de relativt lett langs disse svake sonene. Blodkar og muskler er samtidig innrettet på en slik måte at blødningen fra halestumpen blir minimal. Hver enkelt halevirvel er utstyrt med denne bruddlinjen, slik at halen kan knekke hvor som helst. Det begynner ganske snart å vokse ut en ny hale fra bruddstedet. Som regel er den imidlertid litt mindre enn den opprinnelige, og virvlene er erstattet med en bruskstreng. Hvis halen bare brekker delvis av, kan den komme til å fungere igjen, samtidig som det vokser ut en ny hale fra den åpne delen av såret. Resultatet er en firfisle med to haler. Autotomi er også utbredt blant leddyrene. Det finnes for eksempel noen edderkopparter som kaster av seg ett eller flere av de tynne bena hvis de blir uroet, mens det hos krepsdyrene særlig er kjent hos krabbene. Sjøstjernen, som tilhører pigghudene, kan også danne nye armer hvis den skulle miste noen i kamp med en rovfisk. Faktisk kan bare en enkelt arm utvikle seg til et helt nytt dyr.