Dypt inne under en isbrem ved Antarktis trives et vell av livsformer, selv om de er helt avskåret fra solens lys. Det er den overraskende meldingen fra biologer fra British Antarctic Survey i England, som har boret ned gjennom Filchner-Ronne-isbremmen og senket et kamera ned på havbunnen.
Målet var å ta bilder av søle på havbunnen, som de forventet var et goldt og livløst miljø. Men kameraet dumpet ned på en stor, rund stein som tydeligvis var inntaket av flere livsformer.
Biologer boret gjennom den 900 meter tykke isbremmen og senket et kamera ned på havbunnen. Det traff en om lag en meter bred stein som var oversådd av livsformer.
På bildene ser man både svamper og dyr som kan være såkalte rankeføtter – en gruppe av små krepsdyr som blant annet omfatter rur.
Forskerne kunne telle i alt 16 svamper og 22 andre dyr på steinen. Det har ikke vært mulig å artsbestemme dem, men forskerne har mistanke om at det kan være ukjente arter der.
🎬 VIDEO: Se kamera dumper ned på havbunnen.
Både svamper og rankeføtter er immobile. De sitter fast på en overflate, for eksempel en stein, der de lever hele livet. Det innebærer at de ikke bare er på besøk inne under isbremmen, men må kunne livnære seg på stedet.
På steinen kunne forskerne identifisere dyr som antagelig er arter av rankeføtter (t.v.), og svamper (t.h.).
Vanntemperaturen under isbremmen er -2 °C, og boringen ble foretatt 260 kilometer fra isbremmens kant, som er det nærmeste stedet det kan foregå fotosyntese. Men de næringsstoffene og den plankton dyrene lever av, har reist enda lenger.
625 kilometer er avstanden fra dyrene under isen til den maten de lever av. Ifølge forskerne går det kanskje tiår imellom at noe spiselig tilfeldigvis flyter forbi.
Ut fra strømforholdene har forskerne beregnet at dyrenes mat må stamme fra et område 625 kilometer unna. Forskerne mener at dyrene antagelig kan å unnvære mat i lange perioder, kanskje i flere tiår av gangen.
Utforskningen av livet under isbremmene på Antarktis kan gi forskerne ny kunnskap om hvordan livet i polarområdene har klart seg gjennom harde istider når store deler av havoverflaten har blitt dekket av is.
