De mest fargerike dyrene finner vi i de delene av tropene der mange arter lever tett sammen, altså i skogene eller på korallrevene. Utenfor områdene preges dyrenes kulører av nøytrale kamuflasjefarger som i resten av verden.
De fargerike dyrene utviklet seg trolig slik fordi sterke og iøynefallende farger hjelper dyrene med å dra kjensel på egne artsfrender i områder der mange arter lever nær innpå hverandre. Men de oppsiktsvekkende kroppsfargene brukes også i annen kommunikasjonhensikt.
Mange giftige amfibier bruker for eksempel sterke varselfarger for å vise at de er uspiselige. De sterke signalfargene er et resultat av en høy grad av spesialisering som kan utvikle seg når et stort antall arter må konkurrere for å overleve mot og med hverandre på avgrensede områder.
Særlig fugler, amfibier og fisker har mange fargerike arter, mens pattedyrene helst satser på svarte, hvite, brune og grå nyanser – også i tropene. Det har trolig sammenheng med at pattedyr flest har et temmelig dårlig fargesyn og derfor ikke kan bruke farger til å kommunisere med hverandre. Et markant unntak er primatene som både har godt fargesyn og derfor nå og da er utstyrt med røde og blå signalfarger – for eksempel hos mandrillen.
LES OGSÅ: De farligste dyrene i Norge