Orm lærer oss om døden
Tre–fire timer etter døden blir leddene dine stive. Og ved å undersøke en bestemt orm har en gruppe forskere avslørt hvorfor dødsstivheten setter inn.
Hos ormen C. elegans spres dødsstivheten (blått) mens
dyret fortsatt er i live.
Hjernen og hjertets tilstand avgjør når vi erklærer en person som død medisinsk og juridisk, men biologisk inntrer døden i en rekke trinn.
En orm har gitt forskerne et innblikk i hvordan dødsstivheten, rigor mortis, sprer seg fra celle til celle – også hos mennesker.
Studiene foregikk ved University College London i England, og forskerne mener de hjelper oss til å forstå de prosessene som foregår i cellene i kroppen når de eldes og dør.
Dødsstivhet inntreffer før døden
Hos mennesker oppstår rigor mortis som regel tre–fire timer etter at døden har inntruffet, altså etter at hjerte og hjerne har sluttet å fungere.
Sånn er det ikke hos ormen Caenorhabditis elegans, som er rundt 1 millimeter lang. Her begynner rigor mortis allerede mens ormen lever, med en kjedereaksjon der hver celle som dør, ser ut til å utløse død hos nabocellene.
Når cellene mister evnen til å produsere energi i form av molekylet ATP, mister de også evnen til å holde på kalsium.
Det frie kalsiumet i vevet får først musklene – og senere organene – til å trekke seg sammen og stivne. Under mikroskopet kunne forskerne følge døden spre seg gradvis gjennom ormen.