Kanskje visste du det allerede, men mennesket er ikke helt som de andre primatartene. Nå har en internasjonal forskergruppe funnet enda en sentral forskjell på mennesker og aper som kanskje kan si noe om hva som sendte oss i hver vår evolusjonære retning.

Ny studie: Derfor snakker ikke mennesket som andre primater

Vi har blitt flinkere til å snakke – men dårligere til å brøle. Det viser ny studie som har fått forskere til å peke på anatomien i menneskets hals som avgjørende for vårt evolusjonære avbrekk i forhold til primater.

Vi har blitt flinkere til å snakke – men dårligere til å brøle. Det viser ny studie som har fått forskere til å peke på anatomien i menneskets hals som avgjørende for vårt evolusjonære avbrekk i forhold til primater.

Shutterstock

Selv om det ikke er så ofte man lyder som en sjimpanse når man hilser god morgen på jobben, er vitenskapen likevel helt sikker på at vi er nært beslektet med de lodne menneskeapene.

Men akkurat hva som fikk mennesket til å utvikle seg i en annen retning enn sjimpanser og gorillaer, er et omdiskutert spørsmål i vitenskapen – og nå har enda en hypotese blitt aktuell.

Et internasjonalt team forskere har nemlig dokumentert at menneskets måte å snakke på skiller oss fra andre primater fordi strupehodet vårt er bygget opp annerledes og gir mulighet for mer kontrollert produksjon av lyd.

Stemmemembran hindrer tale

I motsetning til alle andre kjente primater har mennesker nemlig ikke en såkalt «stemmemembran» plassert på stemmebåndene.

Stemmemembranen gjør at de ikke-menneskelige primatene kan skape lyder med høyere volum, slik at de kan kommunisere med lyder over større avstander. Men membranen har også en annen effekt.

Når primatene blir spesielt opphisset eller ivrige, viser forskningen svingninger fra stemmemembranen skaper støy i lyden de frambringer. De lydene som før var kontrollerte og klare, blir ukontrollerte og forvrengte.

Derfor foreslår forskerne at menneskets evolusjonshistorie er spesielt påvirket av den endringen som skjedde i genetikken vår da vi mistet stemmemembranene.

Vi ble rett og slett flinkere til å snakke og dårligere til å brøle.

En av medforfatterne av studien mener imidlertid at man ikke kan sette likhetstegn mellom den manglende stemmemembranen og det evolusjonære bruddet med medprimatene våre.

Hvordan er det vi snakker?

Når mennesker og aper skal kommunisere med stemmen, har de det til felles at det foregår ved hjelp av tre ting: utpust, halsens anatomi og munnhulens utforming.

Det forklarer Ole Næsbye Larsen, som forsker på dyrelyder ved Syddansk Universitet. Han er medforfatter for utgivelsen, og det var hans studie av fugler og ekornaper som var med på å sette fart på studien av primatenes halser.

«Man mente jo at fugler plystret når de kommuniserte, men de lager egentlig lyder som oss primater. Det kommer et lufttrykk nede fra lungene som skaper vibrasjoner gjennom anatomien i halsen som endelig formes av munnhulen.»

«Når man vil si noe, fører man altså stemmebåndene sammen i halsen og blokkerer nærmest luftrøret slik at stemmebåndene vibrerer og sender mer eller mindre kontrollert lyd ut gjennom munnhulen», forklarer Larsen.

Studien av fuglelyder førte til undersøkelser av hvordan ekornaper frambringer lydene sine.

Den gangen stusset ikke forskerne over stemmemembranens påvirkning på ekornapenes måte å snakke på. Men studien, som brukte video-endoskopi til å kartlegge hvordan talen oppsto, endte likevel med å hjelpe de japanske forskerne som har undersøkt de 44 primatenes tale nærmere, godt på vei.

Fakta: Studiens resultater

  • Japanske forskere har undersøkt oppbygning og bevegelse i halsene på 44 ulike primater.
  • Ved hjelp av videoendoskopi har de funnet ut at alle undersøkte primater – bortsett fra mennesket – har en såkalt stemmemembran i strupehodet.
  • Når primatene blir opphisset, oppstår det svingninger fra stemmemembranen som er plassert over stemmebåndene. Det forvrenger lyden og gjør kommunikasjonen mellom primatene mindre klar.
  • Fordi vi mennesker ikke har stemmemembranen, har vi lettere for å kommunisere klart og nyansert selv om vi er følelsesmessig opphisset.
  • Derfor postulerer de japanske forskere at den evolusjonære utviklingen som «skrellet» stemmemembranen ut av genetikken vår, har vært utslagsgivende for de ulikhetene som finnes mellom mennesker og andre primater.

Umulig å si presist når utviklingen fant sted

Ifølge Ole Næsbye Larsen er det interessante ved studien at de aller fleste forstyrrelser i de ikke-menneskelige primatenes tale kommer fra stemmemembranen.

Han er nemlig ikke sikker på om fraværet av membranen har vært det aller mest avgjørende for evolusjonshistorien vår.

«Det er klart at det er en fordel å kunne kommunisere så presist og nyansert som mulig»,

«Men det er dessverre nærmest umulig å undersøke fossiler for å se hvordan stemmemembranen har blitt faset ut fra fysiologien vår fordi den er laget av mykt vev som lett forsvinner. Vi kommer neppe til å finne tusenvis eller millioner av år gamle fossiler med slikt vev bevart», forklarer han.

«Men Takeshi Nishamura, som er en av hovedforskerne bak studien, har foreslått at det kunne være mulig å finne svar ved hjelp av molekylærbiologien.»

Larsen utdyper at det er forskjeller mellom størrelse og form på stemmemembranene alt etter hvilken art man undersøker.

«Så vi kan kanskje finne ut hva som rent genetisk styrer utviklingen av stemmemembranene. Hvis vi finner et svar på det, kan vi kanskje undersøke fossilers DNA for å se om genetikken har en forbindelse til etableringen av stemmemembranen.»

Det eneste vi vet, er at stemmemembranen har forsvunnet en gang siden vi ble skilt fra sjimpansen for 5–6 millioner år siden.

«Men det kan jo ha skjedd i løpet av de siste 100 000 årene», sier Larsen.