Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Noas ark ligger i dypfryseren

Utdøde dyrearter skal nå gjenoppstå fra DNA lagret i zoologiske frysere. Forskere vil manipulere celler og skape nye, friske dyr i laboratoriet.

DAI KUROKAWA/EPA/Ritzau Scanpix & Matthew Field & shutterstock

Like før påsken i fjor trakk neshornet Sudan sitt siste sukk.

Sudan var den aller siste hannen av de nordlige hvite neshornene, men før han døde, var nødplanen iverksatt: Biologer tok prøver fra neshornet og sendte dem til San Diego i det sørlige California, der de ble lagt i en enorm zoologisk dypfryser.

Frozen Zoo i San Diego er bare ett av zoologenes frosne lagre som er fylt med sæd, egg, hud og andre celler fra skilpadder, pingviner og mange andre truede dyrearter.

Fryseren fungerer dermed som Noahs nedkjølte ark, som forskere nå vil forsøke å bruke til å gjenopplive en rekke truede dyrearter.

Forskerne vil få dyr til å gjenoppstå fra petriskåler i laboratoriet ved å manipulere celler med nye teknikker.

Hvis det lykkes, kan de samme teknikkene en dag komme mennesker til gode gjennom å kurere sykdommer som i dag er uhelbredelige.

Sudan, den siste hann av arten nordlig hvitt neshorn, døde i 2018. DNA-et hans er lagret i frysere, og forskere vil bruke prøvene til å gjenopplive en ny bestand av arten.

© DAI KUROKAWA/EPA/Ritzau Scanpix

Arter dør ut i rekordfart

Vi er midt i en periode som forskere kaller den sjette masseutryddelsen.

Dyre- og plantearter dør ut så raskt at vi må 66 millioner år tilbake for å finne noe lignende. Den gangen var det en gigantisk asteroide som traff jorda, slik at blant annet dinosaurene døde ut.

I dag er landbruk, forurensning og krypskyting en like stor trussel. Hver eneste dag forsvinner 5–55 dyre- og plantearter, og tempoet er så høyt at flere forskere mener at halvparten av artene på jorda kan være borte i år 2050.

Den vanligste måten å bevare en truet dyreart på er å beskytte leveområdet.

Mange truede arter, for eksempel javaneshornet i Indonesia og verdens minste nise i Mexicogolfen, holder derfor til i verneområder.

Dessuten blir det arbeidet med å sette flere krypskyttere bak lås og slå, bremse ulovlig hogst og redusere CO2-utslippene.

Noen arter er imidlertid så hardt rammet at ingen av disse tiltakene er nok – for eksempel det nordlige hvite neshornet. Det er rett og slett ikke nok dyr igjen til å føre arten videre.

Og her kommer forskernes frosne zoologiske hager inn i bildet.

© Lotte Fredslund & Lasse Alexander Lund-Andersen

DNA-puslespill skal redde truede dyrearter

Forskere på det såkalte Earth BioGenome Project vil undersøke DNA-kodene i alle dyr og planter på jorda.

Her ser man hvor langt biologene har kommet med kartleggingen av arvemassen innen for fem overordnede grupper - encellede organismer, sopper, brunalger, planter og dyr.

Kartlegginge av DNA-koder gir bedre muligheter for å gjenopplive eller gjenoppbygge en bestand, fordi man for eksempel kan bruke genetisk matchende arter som surrogatmødre samt unngå innavlsproblemer.

For eksempel har forskere fra Oakland i USA kartlagt DNA for tre utrydningstruede papegøyearter. Med den kunnskapen gjenoppbygger de nå en bestand med en sunn genetisk variasjon.

Forskerne bak Earth BioGenome Project mener det vil ta ti år å samle DNA-opplysninger om alle dyre- og plantearter i en database.

Neshorn skal lages i petriskåler

I fryserne i Frozen Zoo i San Diego ligger det vevsprøver fra 1000 dyrearter.

I tillegg til det nordlige hvite neshornet inneholder fryseren blant annet prøver fra skilpadden Ensomme George, som døde i 2012, og forskerne håper å gjenopplive artene med det kalde DNA-et.

Frosne dyreprøver har allerede bevist sin verdi. På 1980-tallet var det bare 18 svartfot­ildere igjen i verden.

I 2008 inseminerte forskere en hunn med sæd som hadde ligget nedfrosset siden 1980-tallet, og det ble startskuddet til et nytt liv for arten. Nå lever det omkring 300 svartfotildere i naturen.

I dag kan forskerne ved de frosne dyrehagene faktisk befrukte egg utenfor livmoren. Hunner får et hormon som stimulerer eggproduksjonen.

Når eggene er modne, fjernes de med en hul nål, plasseres i en petriskål og blandes med opptinte sædceller.

Når eggcellene er befruktet, setter biologer inn fostret i en surrogatmor.

Selv om kunstig befruktning med frossen sæd er mulig, er hver dyreart en ny utfordring.

Forskerne må kartlegge arvemassen og tilpasse teknikker til artens forplantningssystem.

Biologer har strevd lenge med disse utfordringene når det gjelder det nordlige hvite neshornet. Og det er flere problemer for den nesten utdøde arten: De siste to levende hunnene er barn og barnebarn av Sudan, som var den siste hannen, så forskerne må også unngå innavlsproblemer.

I år befruktet forskere for første gang egg tatt fra de to hunnene med frossen sæd fra Saut og Suni, som døde i 2006 og 2014.

Men det er ikke nok egg og frossen sæd til å gjenopplive en sunn bestand med variasjon i genene, slik at det ikke oppstår innavlsproblemer.

Derfor utvikler forskere nye stamcelleteknologier, slik at de for eksempel kan forvandle frosne hudceller til nye egg- og sædceller.

Dermed kan forskerne produsere egg og sæd med celler tatt fra langt flere hvite nordlige neshorn.

Utdøde dyr gjenoppstår med stamceller

I dag finnes det bare to nordlige hvite neshorn, og begge er hunner. Men sæd, hud og annet vev fra døde neshorn er frosset ned.

Forskere vil nå gjøre hudceller om til egg og sæd og gjenskape arten.

Musehale blir til museunge

Forskere har allerede klart å «omprogrammere» celler.

I 2009 klarte kinesiske forskere å gjøre hudceller fra en musehale om til såkalte pluripotente stamceller.

De skiller seg fra vevsspesifikke stamceller, som bare kan utvikle seg til spesifikke oppgaver, ved at de kan bli til alle celletyper i kroppen.

Forvandlingen fra hudceller til pluripotente stamceller skjer vanligvis ved at forskere tilsetter et såkalt retrovirus til hudcellene. Retroviruset bytter ut gener i hudcellene med kopier av sine egne gener.

Dermed nullstilles hudcellene og kan deretter utvikle seg til alle typer celler. De kinesiske forskerne fikk de pluripotente stamceller til å utvikle seg til stamceller i et foster.

Deretter satte de fostret inn i livmoren til en surrogatmor, som til slutt fødte musen Tiny – det første dyret som er skapt ved hjelp av pluripotente stamceller.

Musen Tiny er født fra celler fra en musehale. Forskere gjorde om halecellene til fosterceller, som utviklet seg i et foster som ble satt inn i en surrogatmor.

© Qi Zhou

Nå har turen altså kommet til det nordlige hvite neshornet. Nedfrosne hudceller er avgjørende for å gjenopplive arten.

Forskerne vil gjøre om hudcellene til pluripotente stamceller og tilsette gener fra eggstokker og sæd, noe som skal få cellene til å utvikle seg til kjønnsceller og deretter gjennomgå prosessen meiose, der de deler seg i fire og halverer antallet kromosomer fra 46 til 23.

Når en eggcelle blir befruktet av en sædcelle, har de nemlig først 23 kromosomer hver, som så kombineres til de 46 som finnes i resten av cellene i kroppen.

Forskerne videreutvikler stadig denne teknologien. Det siste gjennombruddet kom i 2018, da kjønnsceller utviklet seg til oogonier, et forstadium til egg.

Biologer har kartlagt arvemassen til neshornene og vet derfor at sørlige hvite neshorn kan være surrogatmødre for sine nordlige slektninger.

Det kan bli nyttig, for de vil kanskje snart klare å utvikle eggceller som kan befruktes og bli til fostre.

Stamceller kan behandle diabetes

Forskningen ved de frosne dyrehagene kan ikke bare redde tusenvis av dyrearter, men kanskje også hjelpe oss mennesker.

Omprogrammering av celler kan føre til nye behandlinger, ettersom flere uhelbredelige sykdommer hos mennesker skyldes celler som svikter.

Det gjelder for eksempel diabetes, som skyldes problemer med insulinproduserende celler.

Hvis leger kan instruere pluripotente stamceller til å oppføre seg som insulinproduserende celler, vil de i framtiden kanksje kunne transplantere slike celler inn i diabetespasienter og helbrede sykdommen.

Les også:

Finnes det prostitusjon i dyreriket?
Overlevelse

Prostituerte dyr tjener til maten

2 minutter
Overlevelse

Dyr klarer seg uten oksygen

6 minutter
Dyr

Kan dyr forutsi naturkatastrofer?

1 minutt

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

passowrd_reset.form.email_help
Ugyldig e-postadresse

Skriv inn passord

Vi har sendt en e-post til med en kode
Feil: Skriv inn kode

Nytt passord

Passord er påkrevd
Vis Skjul