Nå skal parasittene reddes

På samme måte som en stor del av klodens mer sympatiske dyre­arter står mange parasitter nemlig i fare for å bli utryddet.

Og selv om det umiddelbart lyder fristende med en verden uten parasitter, kan det få alvorlige konsekvenser for klodens økosystemer.

Det er imidlertid dårlig med penger til det ambisiøse prosjektet. Parasittene står i skyggen av utfordringer som klimaendringer og synkende biologisk mangfold, og en redningsaksjon for de små snylterne er det siste mange vil fokusere på.

Men forskerne som står bak redningsplanen, er overbevist om at parasittene er uunnværlige i kampen mot de andre problemene naturen står overfor. De spiller nemlig en nøkkelrolle når det handler om å holde økosystemer i balanse.

Alle organismer har parasitter

Parasitter er organismer som lever i eller på en annen organisme og er avhengige av verten for å kunne overleve.

Organismene varierer fra mikroskopiske livsformer som for eksempel protozoer, bakterier og virus til dyr som ormer, lus og flått. De omfatter også planter, som for eksempel misteltein, som vokser på trær og borer røttene sine inn i dem for å suge ut næringsholdig saft.

Felles for dem alle er at de utnytter vertene sine på det groveste og bruker et vell av oppfinnsomme strategier til å infisere dem og livnære seg av dem. Noen kastrerer verten, andre lurer den til å ale opp sitt eget avkom, og mange manipulerer vertens atferd slik at den handler som parasitten vil.

Mens parasittenes eksistens er avhengig av verten, får verten som regel absolutt ingen fordel av parasitten. Tvert imot resulterer parasittiske infeksjoner ofte i en syk og svekket vert.

Parasittene har imidlertid sjelden nytte av å sende verten sin i døden, men hvis verten er infisert med mange parasitter, eller den bare er mellomledd til en annen vert, kan samlivet ende med vertens død.

Den snyltende atferden er slett ikke sympatisk, men er til gjengjeld ekstremt vellykket. Parasitter er sannsynligvis den mest artsrike av alle dyregrupper. Alle klodens økosystemer inneholder parasitter, og alle andre dyr på kloden blir infisert på ett eller annet tidspunkt i løpet av livet.

Forskere anslår at parasitter utgjør 30–50 prosent av alle arter på jorden. Et presist overblikk over parasittenes utbredelse er imidlertid vanskelig å etablere, siden de ofte lever skjult inne i andre organismer.

Sannsynligvis er bare om lag ti prosent av de parasittiske artene identifisert.

Næringskjedens helter

Parasitter er ubehagelige snyltere som de fleste forskerne er fokusert på å bekjempe. Men selv om parasitter utnytter vertene sine og forårsaker sykdommer i dyr og mennesker, er de i et større perspektiv viktige aktører i økosystemer.

Parasitter regulerer først og fremst bestanden av vertsartene sine og setter i gang en dominoeffekt som også påvirker andre arter, for eksempel vertens naturlige rovdyr eller byttedyr.

Derfor har de stor innflytelse på næringskjedene. Studier har vist at omkring 75 prosent av alle ledd i naturens næringskjeder involverer parasitter. Og selv om mange parasitter er små, blir den samlede biomassen enorm.

En studie av arters biomasse i økosystemer langs kysten av California avslørte at parasittene utgjorde mer biomasse enn topprovdyrene.

I mange økosystemer er parasitter viktige næringskilder for andre arter. På øyene i den californiske havbukten er små rovdyr som for eksempel firfisler, edderkopper og skorpioner opp mot dobbelt så mange de stedene der bestanden av kystfugler er høy.

Det skyldes at dyrene spiser parasitter som sitter på fuglene, særlig lus og lopper. Samme prinsipp eksisterer i havet, der reker og leppefisker mesker seg med parasitter som snylter på ørret.

Når parasitter ender på menyen, er det ikke alltid tilfeldig. I mange tilfeller er det faktisk parasittenes mål at verten blir spist, slik at de kan komme over i en annen vert og gå inn i neste stadium av livssyklusen sin.

Til det formålet har de utviklet en foruroligende evne til å manipulere verten og endre vertens atferd, slik at risikoen for å bli spist av rovdyr øker. På havbunnen infiseres reker for eksempel av en bendelormsparasitt som får dem til å bevege seg mer og derfor øker risikoen for å bli spist av rokker.

Noen ormer tvinger insekter til å drukne seg selv, slik at ormene kan legge egg i vannet. Og ikter får infiserte frosker til å danne et par ubrukelige ekstra bakbein som gjør dem mindre mobile når de skal flykte fra rovdyr.

Hjerneparasitt manipulerer fisk

Noen parasitter har en komplisert livssyklus som krever at de passerer gjennom flere verter. Det gjelder for eksempel ikten Euhaplorchis californiensis, som dirigerer både kystfugler, snegler og killifisk til å spille på lag. Når parasitten infiserer fiskens hjerne, blir den et lettere bytte for fuglene, og dermed er parasitten med på å holde fiskebestanden i balanse.

Felles for manipulatorene er at de regulerer bestanden av vertsorganismer og dermed også vertenes naturlige rovdyr og byttedyr.

Uten parasitter til å holde bestanden i sjakk ville noen arter vokse uhemmet på bekostning av andre organismer. Killifisken er for eksempel den mest utbredte fiskearten langs kysten av California.

Ikten Euhaplorchis californiensis angriper fiskenes hjerner og får dem til å søke opp mot overflaten og inn i kystfuglenes gap. Det forhindrer at fiskebefolkningen vokser ut av alle proporsjoner med fatale konsekvenser for hele økosystemet. Parasitten bringer dermed næringskjeden i balanse til fordel for både fiskenes bytte – små krepsdyr – og fuglene.

Andre parasitter påvirker befolkningsstørrelsene på en annen og like effektiv måte. I stedet for å manipulere vertens atferd kastrerer de den for å utnytte ressursene selv og gjør dermed innhogg i artens framtidige generasjoner.

Panda stjeler oppmerksomheten

Mens forskere og politikere slår alarm for å redde truede dyr som for eksempel bier, tigere, elefanter og pandaer i tide, får ikke parasittiske arter mye omsorg. Noen forskere frykter at selv om parasitter er de mest artsrike, er de også de mest truede. Tusenvis eller millioner av parasittiske dyr påvirkes sannsynligvis negativt av klimaendringer og synkende biologisk mangfold.

Problemet er at forskere ikke vet nok om parasittenes liv og i bunn og grunn ikke aner hvordan endringene påvirker flertallet av dem.

Parasittforskere er imidlertid uenige om hvordan parasitter reagerer på omveltningene. Noen mener at de, som en stor del av klodens arter, står i fare for utryddelse når vertsartene forsvinner. Andre tror at nødlidende økosystemer vil svekke mange av vertsartene og gjøre dem mer utsatte for parasittiske infeksjoner.

For å få bedre innblikk i hvordan ulike endringer i biologisk mangfoldet påvirker artsrikdommen av parasitter, etablerte en gruppe amerikanske forskere – som også er involvert i den nye redningsplanen – et stort eksperiment i 16 dammer omkring San Francisco-bukta.

Ved halvparten av dammene installerte forskerne fuglehus, lokkefugler og flytende sittepinner for å tiltrekke flere fugler. Dermed ble økosystemet endret og biologisk mangfoldet økt.

Etter noen år analyserte forskerne diversiteten av parasitter i samtlige dammer. Resultatet var tvetydig, for mens noen arter ble redusert på grunn av økt fuglediversitet, var andre i framgang.

Forskerne konkluderte med at endringer i biologisk mangfold, for eksempel på grunn av klimaendringer, vil påvirke parasitter ulikt – selv blant arter i samme økosystem. Derfor holder begge teorier blant parasittforskere vann: Parasitter kan både trives og svekkes på grunn av endringer i økosystemers biologisk mangfold.

Neste skritt er derfor å finne ut hvilke faktorer som er avgjørende for hvilken vei pendelen svinger for den enkelte arten.

Parasittene skal kartlegges

Forskernes parasittredningsplan består av tolv målsettinger som er fordelt på fire hovedkategorier: datainnsamling, risikovurdering, bevaring og opplysning og utdannelse.

En av de viktigste målsettingene er å få større kjennskap til artene. Som et av de mest ambisiøse punktene på dagsordenen vil forskerne helt konkret identifisere og beskrive halvparten av alle klodens parasittiske arter i løpet av de neste ti årene.

🎬 SE VIDEO: Orm kravler rundt i øyet

Tatt i betraktning at vitenskapen sannsynligvis hittil bare har identifisert ti prosent av alle arter, er det en enorm oppgave, men ikke umulig. Ifølge forskerne krever det bare høyere prioritering i forskningsverdenen, som i dag er bedre rustet til oppgaven enn noensinne.

Når biologer i dag utforsker et områdes biologiske mangfold, inkluderer de sjelden parasitter i opptellingene, og det vil forskergruppen gjøre noe med. Dessuten må de enorme mengdene innsamlede data organiseres i digitale biblioteker der de lett kan sammenlignes.

Kjennskapet til flere arter er hele grunnlaget for redningsplanen. For at forskerne skal kunne vurdere hvor truet de enkelte artene er, og sette i gang de riktige bevarings­initiativene, er det nødvendig å identifisere og beskrive livssyklus og rolle i økosystemet.

En metode som forskerne bak planen vil bruke, er såkalt DNA barcoding, alts DNA-­strekkoding. Metoden går ut på å bruke en arts unike DNA-signatur til å påvise eller overvåke den i et gitt miljø.

Dermed kan forskerne få innsikt i parasittenes rolle og livssyklus bare ved å analysere jord-, luft- eller vannprøver. De er altså ikke avhengige av å fange dem inn.

Kjennskap til dyrenes genetikk er en avgjørende brikke i biologenes forståelse av organismene. Alle de innsamlede opplysningene skal brukes til å vurdere hvilke parasitter som er mest truet og hva konsekvensene av utryddelse vil være. Forskerne vil også bli bedre i stand til å kunne vurdere om parasittene er like truet som vertene.

Umiddelbart kan tiltak som beskytter vertene, også hjelpe parasittene; for eksempel er et opplagt bevaringstiltak for ikten Protofasciola robusta, som trives i tarmene til elefanter, å sikre at elefantenes overlever, men forskerne vil også innføre initiativer spesifikt rettet mot parasittene.

For å gi et overblikk over artenes risiko for å dø ut må parasittene ha sin egen rødliste som vurderer risikonivået for hver enkelt.

Men før bevaringsarbeidet i det hele tatt gir mening, må parasittenes renommé forbedres. Det skal blant annet skje gjennom mer omfattende utdannelse og trening av både studenter og forskere innen økologi og naturvern. Og ikke bare akademikere skal lære parasittene bedre å kjenne.

Forskerne bak bevaringsprosjektet er også opptatt av å gi offentligheten et mer nyansert syn på parasitter via media.

En utbredt forståelse for parasitters avgjørende rolle i næringskjedene vil nemlig være avgjørende for å sikre optimal støtte til bevaringstiltak.

Snylterne gjør mennesker sunnere

For å unngå motvilje mot bevaringsprosjektet har forskerne på forhånd ekskludert parasitter som infiserer mennesker. Men faktisk er det mye som tyder på at det kan bli kostbart for mennesker hvis visse arter forsvinner.

Studier har for eksempel avslørt at parasittiske infeksjoner i en tidlig alder senker risikoen for å utvikle autoimmune sykdommer senere i livet.

Det forklarer hvorfor vi i den vestlige verden, der infeksjonssykdommer har blitt drastisk redusert, i stigende grad rammes av autoimmune sykdommer.

I de siste par tiårene har forskere oppdaget at parasitter demper sykdommer som for eksempel allergi, astma, inflammatoriske tarmsykdommer og sklerose.

Felles for sykdommene er at de skyldes et overaktivt immunforsvar. Parasitter har nettopp utviklet teknikker til å dempe immunforsvarets aktivitet ved å danne stoffer som roer immuncellene og begrenser utskillelsen av betennelsesskapende stoffer.

I et større perspektiv vil hele klodens helse derfor paradoksalt nok få en knekk hvis parasittene utryddes. Snylterne er ikke bare lumske manipulatorer – de er en uunnværlig del av en sunn verden.