Eksplosjonen skjer ved at selvmordsbomberen spenner musklene i et bestemt område av magen som kalles gaster.
Trykket får området til å sprekke, og en gul, slimete giftvæske spruter ut over fienden. Giften produseres i noen store kjertler i mauren, og det er bare arbeidsmaurene lavest i hierarkiet som ofrer seg for kolonien.
Forskere vet om i alt 15 maurarter som forvandler seg til kjemiske giftvåpen når de skal gjøre kål på fiendene sine.
###
Beskyttes av ballongfunksjon
Ved første øyekast ser kulefisken ut som det perfekte offer. Den snurrige fisken lever i tropiske farvann og finnes i 120 ulike arter, svømmer utrolig sakte og har ingen mulighet for å slippe unna rovdyrene.
Men kulefisk det er ikke så enkelt å få has på likevel. Når de aner fare, pumper de seg nemlig opp med vann og vokser til tre ganger sin normal størrelse i løpet av 10–14 sekunder.
På overflaten reiser kulefisken et vern av spisse pigger som får de fleste rovdyrene til å svømme i en stor bue utenom.
Kulefiskens imponerende forvandling krever en helt unik anatomi. For eksempel er dyrets magesekk ekstremt fleksibel og kan bli opptil 100 ganger større enn i utgangspunktet.
For å gi rom til den store magen mangler fiskene de ribbeina som normalt ville være i veien for utvidelsen.
Dessuten er kulefiskens skjelett og muskler skrudd sammen på en litt annen måte enn hos andre fisker, blant annet er flere ledd helt løse.
Det gjør den i stand til å åpne leddene og blant annet utvide gapet så mye at den kan pumpe seg opp som en ballong ved å fylle opp kroppen med massevis av vann på noen få sekunder.
Forsvarsmekanismen gjør kulefisken umulig å sluke for mindre rovdyr, og hvis et stort rovdyr skulle forsøke å spise den oppblåste fisken, venter en ubehagelig overraskelse.
Kulefiskens kropp inneholder nemlig nervegiften tetrodotoksin, som lammer og dreper fienden. Giften er så kraftig at ett gram kan ta livet av omkring 1000 mennesker.
Knelere teleporterer seg gjennom lufta
Unge knelere hopper før de får vinger og kan fly. Og det gjør de med så høy hastighet at det ser ut som de forsvinner fra det ene øyeblikket til det andre.
På en tiendedel av et sekund klarer knelerne, takket være sine smidige lemmer, å ta sats, fly gjennom lufta og lande igjen.
Knelerens fenomenale hastighet er imidlertid ikke det eneste magiske ved teleporteringen gjennom lufta.
Å holde seg stabil i lufta med den farten og lande med så høy presisjon krever en spesiell kroppsbygning og noen helt spesielle akrobatiske evner.
Opptak avslører at de lysegrønne insektene roterer kroppen i lufta og retter seg mot sitt endelige reisemål, som for eksempel kan være en grein eller et byttedyr.
Kontroll over et langt hopp er ikke vanlig blant insekter. De aller fleste småkryp mister kontrollen så snart de er luftbårne og tumler rundt i lufta før de til slutt faller ned et mer eller mindre tilfeldig sted.