Nick Garbutt/Getty Images

Mørkets fyrster jakter med supersanser

De overrumpler byttet med infrarødt syn og fintfølende fingre. Mørkets jaktspesialister gjør natten usikker med sine helt unike sanser.

Spøkelsesapen fanger opp lys med kjempeøyne

Øyet til spøkelsesapen er like stort som hjernen. Apen mangler et lysforsterkende lag bak netthinnen og må fange inn mer lys for å kunne gå på jakt. Det sørøstasiatiske dyret snapper uten problemer opp både fugler og insekter i lufta.

Dr Clive Bromhall/Getty Images

Oksehaien kan merke slagene fra et menneskehjerte

Oksehaiens snute er dekket av små porer som kan fange opp elektriske utladninger fra muskelbevegelser på bare en milliarddel av en volt. Det er nok til å fange opp hjerteslaget fra et menneske, eller bevegelsene til fisk og selv en liten reke.

Alexander Safonov/Getty Images

Tårnuglen forsterker hørselen med en fjærparabol

Tårnuglens hjerteformede ansikt danner en parabolskive som fanger inn og fokuserer lyd til ørene på siden av hodet. Uglen kan på den måten lokalisere lyd mer presist enn noe annet dyr og blir dermed i stand til å fange mus i blinde.

Tim Flach/Getty Images

Stjernemoldvarpen gjenkjenner byttet på rekordtid

Snuten er ikke større enn en fingertupp, men de 22 tentaklene har flere nervereseptorer enn en menneskehånd. Stjernemoldvarp, som lever i Nord-Amerika, kan derfor identifisere ormer på millisekunder – og det er rekord for matgjenkjenning.

Gary Meszaros/Getty Images

Klapperslangen registrerer kroppsvarme med unikt protein

I to hulrom på hodet til den vestlige diamantklapperslangen sitter organer som kan fange opp varme på opptil en meters avstand. Det er et protein ved navn TRPA1 som registrerer temperaturforskjeller på bare 0,2 °C.

Karine Aigner/Getty Images

Søramerikansk jungelkatt jakter loddrett

Margaykatten er den eneste katten i verden som klatrer med hodet nedover. Hypermobile ankelledd gjør at den kan vri foten hele 180 grader, og en hale på 70 prosent av kroppslengden hjelper også til på balansen. Maten er først og fremst aper.

Terry Whittaker/ ImageSelect

Kokoskrabben snuser opp mat – på land

Kokoskrabben lever stort sett bare på land og har utviklet en evne til å lukte i luft i stedet for i vann. 40 prosent av det grå hjernevevet til krabben er satt av til luktesansen, som viser den opptil en meter lange krabben veien til kokosnøtter og åtsler.

Stephen Belcher/Minden Pictures/Getty Images

Korallmallen kan smake ånden til bytte sitt

De fire skjeggtrådene til den japanske korallmallen er tettpakket med smaksløker. Når børstemarken puster ut hydrogen og karbondioksid, blir vannet surere. Det tiltrekker de svømmende pH-metrene.

Pascal Kobeh

Fingerdyret føler seg fram etter trebukklarver med langfingeren sin

Fingerdyret på Madagaskar banker på barken for å finne de fete insektlarvene, gnager et hull og stikker inn en forvokst finger. Fingerleddet er et kuleledd og kan rotere 360 grader. Dermed kan halvapen føle seg fram med kloa på tuppen.

Nick Garbutt/Getty Images