Snegl herjer hage.

Mordersneglen slimet seg til suksess: Hagens hersker

Den kverner seg gjennom hagen din og formerer seg i alt annet enn sneglefart. Mordersneglen er i full gang med å erobre verden, men nå skal parasitter og DNA-analyser sette en stopper for frammarsjen.

Den kverner seg gjennom hagen din og formerer seg i alt annet enn sneglefart. Mordersneglen er i full gang med å erobre verden, men nå skal parasitter og DNA-analyser sette en stopper for frammarsjen.

Claus Lunau
Slimet snegl
© Shutterstock

Et slimete spor av ødeleggelse strekker seg gjennom blomsterbedet. Ved enden av sporet kryper et feit, brunlig snegl seg langsomt framover, med 27 000 tenner som freser seg gjennom jordbær og prydplanter.

Den ser ikke spesielt fryktinngytende ut, men den er et av de mest forhatte dyrene for hageeiere og har derfor fått økenavnet «mordersneglen».

Og sneglen er ikke bare et mareritt i kjøkkenhagene. Den svarte skogsneglen står i fare for å bli utryddet når mordersneglen stadig sprer seg rundt om i verden.

Men nå er forskerne klare til å sette en stopper for invasjonen.

En ny teknikk skal nemlig redde økosystemer før de blir infisert og overtatt av det slimete skadedyret.

Snegler har eksistert i 500 millioner år

Snegler hører til en av klodens eldste dyregrupper, bløtdyrene. De første sporene etter snegler er 541–485 millioner år gamle, men noen forskere mener at de oppsto enda tidligere.

Siden bløtdyr ikke har noen bein som kan bevares, har paleontologenes lite kunnskap om fortidens snegler. De vet imidlertid at de eldste sneglene var havdyr, og at de første landlevende sneglene krøp på land for om lag 350 millioner år siden.

Mange av fortidens arter forsvant under masseutryddelsen for 65 millioner år siden, som også gjorde slutt på dinosaurene.

Begivenheten sendte den slimete dyregruppen på en ny kurs: mot de sneglene vi kjenner i dag.

Sneglenes forfader, Calvapilosa kroegeri

Den 480 millioner år gamle Calvapilosa kroegeri er en primitiv slektning til alle nålevende bløtdyr – blant annet mordersneglen. Fossiler av dyret er funnet i Marokko og avslører at det hadde en innebygd hjelm.

© Esben Horn & Jakob Vinther

I dag finnes det om lag 70 000 arter av snegler, noe som gjør dem til den gruppen av bløtdyr som har flest arter.

Snegler er viktige for økosystemer siden de fungerer som en slags renovasjonsarbeidere. De spiser døde dyr og planter og framskynder dermed nedbrytningsprosessen som gjenbruker organisk materiale og frigir næringsstoffer til jorden.

Artene finnes i et vell av former og farger – noen hus er små, noen er store, noen er glatte, og andre har pigger. Og så er det nakensnegler, helt uten hus.

En av dem er den forhatte brunsneglen, også kjent som mordersneglen.

Skadedyret er franskmann

Snegler er veldig nyttige i økosystemer der de hører hjemme, men de skaper enorme problemer der de ikke hører hjemme.

Mordersneglen er et eksempel på en uvelkommen gjest som ikke opprinnelig hører til i Skandinavia, og som derfor gjør stor skade.

Og det er ikke bare folks hager som er under angrep, men også mange viktig matplanter.

1991 var året da den første mordersneglen ble registrert i Danmark.

Den første skandinaviske mordersneglen ble registrert i Sverige i 1975, og siden 1997 har utbredelsen for alvor skutt fart. Sneglene kom sannsynligvis hit via handel med jord, planter og kompost der egg og snegleunger kan gjemme seg.

Brunsneglen kalles også iberiaskogsnegl, siden man trodde den kom fra Spania og Portugal, men den tanken blir nå utfordret.

I 2020 utførte et team forskere fra Polen, Tyskland og Norge omfattende genetiske studier av mordersnegler i 26 europeiske land.

Analysene viste at mordersneglen ikke er den samme skogsneglen som den som finnes på Den iberiske halvøy. I stedet stammer mordersneglen sannsynligvis fra et område i Frankrike som strekker seg mot det vestlige Tyskland.

Verden

På få tiår har mordersneglen spredt seg fra Frankrike til så fjerne steder som Mexico og Grønland.

© Shutterstock

I dag har mordersneglen spredt seg over det meste av Europa. Kulde ser ikke ut til å være en hindring siden den allerede har inntatt Finland, Island, Færøyene og Grønland.

Og senest måtte så fjerne områder som Mexico i 2021 erklære at mordersneglen hadde ankommet.

Få dyr kan ta knekken på en mordersnegl

Det største problemet med mordersneglen er samtidig nøkkelen til dens suksess: Den er en altetende storspiser.

Alt fra kål og grønnsaker til krydderurter, prydplanter og frukt – særlig de lavthengende jordbærene – blir fortært når mordersneglen kryper forbi.

Oversikter fra Polen viser at sneglen spiser mer enn hundre ulike plantearter, og jordbærplantasjer i Norge har mistet over femti prosent av avlingen på grunn av mordersnegler.

Også åtsler, ekskrementer og slim glir ned, og sneglen tyr til kannibalisme hvis den kommer over en død artsfelle.

Femti prosent av jordbæravlingen har mordersneglen spist på norske åkrer.

Dessuten har mordersneglen få naturlige fiender på nordlige breddegrader.

Pinnsvin, amfibier og enkelte fuglearter har noen ganger mordersnegler på menyen, men de foretrekker innfødte skogsnegler siden mordersnegler er seigere og mer slimete. Svarttrosten kan for eksempel finne på å tørke av sneglene i gresset for å fjerne slim før de spiser dem.

En generell bekymring knyttet til fremmede arter er at de er flinkere til å tilpasse seg og derfor utkonkurrerer de lokale artene.

I en studie testet forskere mordersneglens tilpasningsevner i forhold til en innfødt nordeuropeisk skogsnegl. Begge ble utsatt for ulike temperaturer og variasjoner i mengden mat.

Evnen til å håndtere endringene ble vurdert ut fra sneglenes overlevelse og eggproduksjon.

Om sommeren, og generelt i høye temperaturer, var mordersneglen totalt overlegen, og den klarte seg også bedre når mengden mat krympet.

Studier fra sveitsiske forskere viser samtidig at mordersneglens fordøyelse kan utvinne næring fra kilder som innfødte snegler ikke kan takle. Og det gir en klar fordel.

Dessuten er den fremmede sneglen av natur mye mer aktiv og utforskende enn lokale snegler.

I en studie sammenlignet forskere mordersneglens aktivitetsnivå med den innfødte røde skogsneglen.

Over 450 snegler ble utstyrt med databrikker og satt fri i tre ulike typer landskaper. Resultatene viste at mordersneglene var mye ivrigere og mye mer aktive enn de røde skogsneglene og beveget seg raskere rundt.

9 meter i timen beveger en mordersnegl seg med.

Mordersneglen er dermed en hardfør type som spiser mer, tilpasser seg bedre og beveger seg raskere enn andre snegler – og det kan bli avgjørende for hvilke arter som overlever på sikt.

Mordersneglen har nemlig enda et våpen i invasjonsplanen: et vilt sexliv.

Hagene oser av slimete sex

Fordi mordersneglen hele tiden hiver innpå næring, har den overskudd til å produsere massevis av avkom. Og siden den seksuelle atferden samtidig er preget av voldsom promiskuitet, er resultatet en eksplosjon av snegler.

Mordersneglenes paringssesong varer vanligvis fra juli til september, og da oser det av slimete sex i hagene. Sneglen er tvekjønnet og kan være både hann og hunn under paringen.

Når en mordersnegl får ferten av en make, innleder den en form for paringsdans som kalles yin-yang-formering, der sneglene sirkler rundt og slikker slim av hverandre.

Paringsdansen får kjønnsorganene til å svulme opp, og sneglene presser kjønnsåpningene, som sitter i hodet, mot hverandre. Deretter begynner den gjensidige penetreringen med en hinneaktig sekk som overfører sædceller til partneren.

Mordersnegl, paring

Mordersneglens kjønnsåpning sitter i hodet. Under paring blåser de hermafrodittiske sneglene opp hinneaktige sekker og utveksler sædceller.

© Shutterstock

Paringsakten varer i to–tre timer og foregår som regel om natten.

Den gjensidige befruktningen betyr at paringen ikke fører til en, men to befruktede snegler, som kan legge opp mot fire hundre egg i året. De legger vanligvis 20–30 egg under steiner eller i hulrom i bakken.

De ivrige mordersneglene nøyer seg ikke med å pare seg med artsfeller, men forfører også de innfødte skogsneglene.

Selv om de ulike artene av skogsnegler ble skilt fra hverandre for om lag fem millioner år siden, kan noen fortsatt pare seg slik at avkommet inneholder gener fra begge arter.

I teorien kan utvekslingen av gener føre til større biologisk mangfold, men forskere frykter at det vil gjøre en slutt på de lokale skogsneglene.

Siden det mange steder er mange flere mordersneglene enn skogsnegler, vil den genetiske blandingen med tiden bety at de lokale forsvinner som rene arter.

Men mordersneglen kan ikke regne med å erobre verden uten kamp.

Parasitter kan stoppe invasjonen

Forskere fra University of Iowa i USA er nemlig klare med en teknikk som skal sette en stopper for mordersneglens frammarsj.

Teknologien bruker såkalt miljø-DNA (eDNA) og brukes til å spore opp uønskede snegler på et tidlig stadium før antallet kommer ut av kontroll.

Sneglenes etterlatenskaper i form av hudceller, slim og ekskrementer inneholder mikroskopiske mengder DNA som avslører dem. Ved å samle inn jordprøver og utvinne DNA kan forskerne avsløre at fremmede arter er til stede før de har blitt observert.

Hvis mordersneglene på blir oppdaget tidlig, er det mye enklere å bekjempe dem.

En kjempe, en kannibal og en lekkerbisken – tre andre snegler har slimet seg inn på den internasjonale naturvernunionens liste over de 100 verste fremmede artene i verden.

Stor snegl
© Shutterstock

1. Gigantisk kjælesnegl ble til skadedyr

Med et hus som er opp mot tjue centimeter langt er den afrikanske kjempesneglen verdens største. Den ble importert til USA som kjæledyr, men nå har storspiseren sluppet løs i naturen, der den har blitt et stort problem for landbruket.

Snegl
© SPL

2. Kannibal utrydder de innfødte

Ulvesneglen er den eneste sneglen som jager levende byttedyr. I 1955 ble den satt ut på Hawaii for å bekjempe den afrikanske kjempesneglen. Kannibalen angrep imidlertid også andre snegler og har nå utryddet åtte innfødte sneglearter.

Græs
© Shutterstock

3. Gourmetsnegl truer risproduksjon

På 1980-tallet ble eplesneglen eksportert fra Sør-Amerika til Sørøst-Asia som matsnegl. Men sneglen slapp unna markedene, og siden den spiser alle slags planter som vokser nær ferskvann, truer den nå risproduksjonen i flere land.

Når sneglene først har etablert seg i et område, er de ekstremt vanskelige å få has på.

Det kan mange hageeiere skrive under på. Tross hårdnakket innsats kjemper de fortsatt en hederlig kamp for å holde bestanden av mordersnegler nede. Salt, hvitløk, ølfeller og sneglegjerder er bare noen av de virkemidlene som tas i bruk.

Andre bruker sneglegift, som uheldigvis påvirker andre dyr også – blant annet sneglens naturlige fiender. Et alternativ er biologiske midler, for eksempel parasittiske rundormer som infiserer sneglene og spiser dem opp innenfra.

Insekter
© Shutterstock

Slik bekjemper du mordersneglen

På nettet finnes det mange råd for å fange skremme og avlive mordersneglen. Her får du vitenskapens beste løsninger:

Det enkleste er imidlertid ofte det beste: innsamling av sneglene.

Ideelt sett bør mordersneglene samles inn så snart de viser seg i løpet av vår og tidlig sommer, før de vokser seg store, parer seg og legger egg.

Hvis mordersneglen skal bekjempes, krever det fortsatt at vi tar på arbeidshanskene, for selv om sneglen er myk og langsom, ser det ikke ut til at invasjonen stilner av. Tvert imot.