Grisetryne tæt på

Maskinen oversetter grisegrynt til følelser

Nå kan vi for første gang avkode grisers følelser. 7400 lydopptak fra 411 griser har gjort et dataprogram i stand til å forstå hva de intelligente husdyrene sier. Håpet er at det skal gjøre livet lettere og bedre for både bønder og griser.

Nå kan vi for første gang avkode grisers følelser. 7400 lydopptak fra 411 griser har gjort et dataprogram i stand til å forstå hva de intelligente husdyrene sier. Håpet er at det skal gjøre livet lettere og bedre for både bønder og griser.

Shutterstock

Kort er godt. Det gjelder også grises kommunikasjon, viser en ny studie.

Her har en internasjonal forskergruppe lært opp et dataprogram i å oversette grisers grynt til følelser. Og det viser seg at spesielt de korte gryntene er uttrykk for glade griser.

Forskerne håper at programmet på sikt kan tas i bruk i landbruket, slik at bøndene raskt og greit kan sjekke om de intelligente husdyrene grynter av glede eller sorg.

Forskere fôret dataprogram med 7000 grynt

For å få data til programmet overvåket forskerne mer enn 400 griser. De intelligente husdyrene ble både studert i gode, dårlige og mer nøytrale situasjoner – i flere av dem ble hjerterytmen også målt.

Gode situasjoner var for eksempel når smågrisene fikk melk av moren sin, når de ble gjenforent med familien sin etter å ha vært fra hverandre, eller når de fikk lov til å boltre seg fritt. De dårlige situasjonene innebar å bli skilt fra familien, slagsmål, kastrasjon og å bli sendt til slakting.

For å få en mer nyansert forståelse av grisenes lyder, etablerte forskerne også mer nøytrale situasjoner i et forsøksfjøs. Her var det både et område med leketøy til å stimulere grisene, og et fjøs uten noen stimulans.

Til slutt hadde forskerne mer enn 7400 opptak med ulike grynt som de fôret til et program som fant fram til en sammenheng mellom grisenes situasjoner og lydene.

Klagesang følger spesielt mønster

Og kort er godt, viser det seg. Grisene bruker kortere, mer lavfrekvente grynt når de er glad og fornøyde.
Et annet kjennetegn for en glad gris er ifølge forskerne at den står stille og undersøker omgivelsene med ørene liggende framover.

Når den derimot er lei seg eller stresset, hyler den lenger og mer skingrende. Vanligvis vil klagesangen begynne med en høy frekvens og så bli dypere.

Forskerne som står bak den nye studien, håper at programmet kan bli til en app som skal gjøre det lettere for bønder å sjekke hvordan grisene har det.

Programmet har en nøyaktighet omkring 92 prosent, anslår Elodie Briefer, fra Biologisk institutt ved Københavns Universitet, som har ledet studien.

Og den smarte teknologien kan på sikt også brukes til å oversette lyder og signaler fra andre pattedyr.