Lys skaffer makt, mat og make

Selvlysende skjeletter og glødende bakdeler. En rekke dyr har utviklet evnen til å lyse som et redskap i kampen om å overleve.

LMU

Selvlysende kropp tvinger skorpion i skjul.

Skorpionens skall har pigmenter som lyser i UV-stråling fra blant annet månen. Skallet fungerer som en slags varsellampe: Når UV-lyset er kraftig, og skallet lyser opp, søker dyret mot et skjulested. Bare i svakt UV-lys er den ute for å finne mat.

Alamy/All Over

Sultne larver lokker bytte med lysende bakdel.

Bakkroppen på mygglarven lyser når luciferase blir kombineres med oksygen i dyrets bakdel. Det blågrønne lyset tiltrekker seg insekter som larven fanger i lange, klebrige silketråder. Jo mer sulten larven er, desto kraftigere er lyset.

Solvin Zankl

Lysende knokkel hjelper kamuflasjens mester i jakten på en make.

I 2017 så forskere at kameleonens kranium får blå lysende mønstre i UV-lys. Små knoller på knokkelen tar opp UV-lyset og sender det ut igjen ved en lengre, synlig bølgelengde. Lyset hjelper dyret med å finne en make fra samme art.

LMU

Blå blink skjuler bløtdyr for fiender.

Tusenvis av små lysorganer skjuler ildflueblekkspruten for fiender. De blå blinkene på kroppens underside får dyret til å gå i ett med havets funklende overflate. Lyset brukes også til kommunikasjon og som lokkemat for byttedyr.

Solvin Zankl

Bølger får havet til å lyse i blå flekker.

Den lille nattaktive muslingkrepsen, Ildhavfluen, reagerer på bevegelse i vannet fra for eksempel store havdyr ved å skille ut et sekret. Det lyser blått når det reagerer med oksygen i vannet. Denne mekanismen får dyret til å se større ut.

Solvin Zankl

Frosk har innebygd nattlampe.

Prikkete søramerikansk trefrosken er våken om natten, og har utviklet en biologisk nattlampe. Selvlysende molekyler i lymfe, hud og kjertler lyser under UV-stråling. Lyset fra frosken svarer til 18 prosent av lyset fra en fullmåne. Det hjelper frosken med å navigere i mørket.

MACN-CONICET

Fargerik manet lurer bytte med lys.

Lysende tentakler på blomsterhattmaneten inneholder GFP, et kraftig fluorescerende protein. Det intense lyset lokker de små fiskene som bløtdyret lever av. Byttet forveksler trolig lyset med stoffet klorofyll, som gir farge til planter og alger.

Patrick Pelletier

Les også:

Slik bruker dyr sansene
Dyr

Slik bruker dyr sansene

1 minutt
Dyr

Dyr har supersanser

2 minutter
Sjødyr

Er sjøanemonen virkelig et dyr?

0 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!