Lure dyr planlegger og samarbeider
Intelligens er en evne som det er uhyre vanskelig å definere.
Tross mange års studier av mennesker hersker det fortsatt stor tvil om hva intelligens egentlig er, og om det overhodet er mulig å gjøre en samlet vurdering av den. I dag snakker mange forskere i stedet om en rekke forskjellige intelligenser.
Studier av dyrs intelligens er preget av like mange spørsmål. Ikke minst fordi det er vanskelig å vurdere akkurat hva det er et dyr gjør når det reagerer på en eller annen utfordring.
Aper bruker redskap
Det fins mange eksempler på at forskjellige typer aper tar i bruk redskaper. Enten når de skal finne mat, eller når verktøyene kan tjene til å gjøre livet litt lettere.
Når forskerne skal vurdere dyrs intelligens, er de derfor ofte nødt til å studere dem ut fra kriterier som brukes til å bestemme intelligens hos mennesker. Det vil si parametre som evnen til å løse oppgaver, samarbeide, tenke abstrakt og til å tenke fremover i tid.
Det som gjør det vanskelig å studere dyrs intelligens, er at mange av dyrenes kompliserte handlinger i virkeligheten er instinktive, altså programmert inn i genene deres slik at de ikke behøver å «tenke» over dem. Noen av de beste eksemplene på kompliserte, instinktive handlinger utføres av sosiale insekter når de bygger sine reir og tuer.
Utbryterkonge og glassåpner
Blekkspruter er et eksempel på at også virvelløse dyr kan være intelligente. I akvarier er det velkjent at blekkspruter er rene utbryterkongene. De skal stenges godt inne hvis ikke de skal stikke av. De kan også åpne glass med skrulokk og trekke propper opp av flasker. Blekksprutene vet også når det kan lønne seg å gjøre en innsats. Hvis man tar en glassbeholder som ikke kan åpnes, fyller den med reker og senker den ned i et akvarium med blekkspruter, vil erfarne blekkspruter raskt innse at arbeidet er forgjeves. Deretter ignorerer de rekene. Unge blekkspruter vil til gjengjeld hamre løs på glasset til de er helt utmattet. Atferdsforskere har kommet frem til at blekkspruter har et intelligensnivå som en katt eller kanskje til og med en hund.
Samarbeid
Evnen til å samarbeide har alltid blitt tatt som et tegn på høyt utviklet intelligens og sett på som en av de viktigste grunne ne til at mennesket har oppnådd så mye. Også mange dyrearter er i stand til å samarbeide. Løver jakter for eksempel i fellesskap, mens sosiale insekter som maur, bier og termitter samarbeider om store byggeprosjekter, yngelpleie og jakt. En rekke fuglearter arbeider også sammen om å passe hverandres unger, og enkelte kan finne på å jakte i flokk, blant annet galapagosvåker, som har en tydelig arbeidsdeling. Kråker kan plyndre fiskesnører ved at en eller to fugler bytter på å trekke opp snøret og holde på det slik at det ikke glir tilbake, mens andre sørger for å få fisken opp på land.
Matematisk sett kan vi mennesker bevise at sekskanter er den mest effektive formen å dele et areal opp i, slik biene deler opp sine tavler. Men biene gjør det bare fordi det er arbeids- og materialbesparende.
Tross problemene med å vurdere intelligensen, har vi likevel klarlagt at noen dyr er mer intelligente enn andre. Store aper og små tannhvaler, altså for eksempel delfiner, utmerker seg mest på dette området, men også kråkefugler og papegøyer har vist seg å være gode til å løse problemer og forstå abstrakte begreper.
Myten om smarte ugler
Ugler har i mange århundrer vært brukt som symbol på klokskap og visdom. Men det må først og fremst skyldes ansiktsuttrykket deres, for i virkeligheten er det ingen holdepunkter for symbolikken. Atferdsforskere som har studert ugler, har ikke funnet det minste tegn på noen utpreget intelligens. Det er blant annet vanskelig å dressere ugler, de har dårlig hukommelse, og de kan heller ikke lære særlig kompliserte ting. Hvis man sammenligner uglers evne til å løse oppgaver med for eksempel kråkefugler eller papegøyer, kommer uglene langt dårligere ut.
