Lure dyr planlegger og samarbeider

Intelligens er en evne som det er uhyre vanskelig å definere.

Tross mange års studier av mennesker hersker det fortsatt stor tvil om hva intelligens egentlig er, og om det overhodet er mulig å gjøre en samlet vurdering av den. I dag snakker mange forskere i stedet om en rekke forskjellige intelligenser.

Studier av dyrs intelligens er preget av like mange spørsmål. Ikke minst fordi det er vanskelig å vurdere akkurat hva det er et dyr gjør når det reagerer på en eller annen utfordring.

Når forskerne skal vurdere dyrs intelligens, er de derfor ofte nødt til å studere dem ut fra kriterier som brukes til å bestemme intelligens hos mennesker. Det vil si parametre som evnen til å løse oppgaver, samarbeide, tenke abstrakt og til å tenke fremover i tid.

Det som gjør det vanskelig å studere dyrs intelligens, er at mange av dyrenes kompliserte handlinger i virkeligheten er instinktive, altså programmert inn i genene deres slik at de ikke behøver å «tenke» over dem. Noen av de beste eksemplene på kompliserte, instinktive handlinger utføres av sosiale insekter når de bygger sine reir og tuer.

Matematisk sett kan vi mennesker bevise at sekskanter er den mest effektive formen å dele et areal opp i, slik biene deler opp sine tavler. Men biene gjør det bare fordi det er arbeids- og materialbesparende.

Tross problemene med å vurdere intelligensen, har vi likevel klarlagt at noen dyr er mer intelligente enn andre. Store aper og små tannhvaler, altså for eksempel delfiner, utmerker seg mest på dette området, men også kråkefugler og papegøyer har vist seg å være gode til å løse problemer og forstå abstrakte begreper.