Fysikk
Styrke: Gorillaen er en ekte King Kong
Med sine sterke armer løfter gorillaen over fire ganger sin egen vekt, mens den søramerikanske anakondaen nedlegger hjorter og krokodiller.
Gorillaen bruker styrken til å velte trær og slåss med rivaler.
Afrikanske elefanter kan løfte opp mot 9000 kilo, som svarer til om lag 120 personer, men sett i forhold til kroppsvekten er gorillaen betydelig sterkere, for mens elefanten løfter om lag halvannen gang sin egen vekt, kan en stor hanngorilla løfte over 800 kilo, noe som er mer enn fire ganger dyrets egen vekt.
Gorillaen bruker ikke bare de sterke armene til å gå rundt på, men også når den nedlegger bananpalmer for å få tak i frukt eller slåss med rivaler.
Krypdyrenes største muskelbunt er anakondaen, som klemmer livet av byttet.
Anakondaen strammer så hardt til at blodårene til byttet blokkeres.
Den 250 kilo tunge søramerikanske kvelerslangen kan sluke hjorter, tapirer og krokodiller.
På tross av navnet dreper den ikke byttet ved å kvele det, men strammer så hardt om det at blodårene stenges av.
Byttets hjerte er ikke sterkt nok til å pumpe blodet rundt i kroppen under det ekstreme presset.
Anakondaen må imidlertid se seg slått av virkelighetens King Kong, fordi slangen bare kan klemme livet av dyr på opp til sin egen vekt.
Vinner: Pattedyr
Fart: Kameleonen slår geparden med tungen
Krypdyrene kommer ikke i nærheten av gepardens hastighet, men kameleonen har et trumfkort i munnen.
Kameleonen skyter ut tungen etter insektet med en akselerasjon på opptil 2590 m/s2.
Krypdyr er kaldblodige dyr med et lavt stoffskifte og et relativt lite hjerte. Det gjør det vanskelig å konkurrere mot pattedyrene når det gjelder fart.
Geparden, som er pattedyrenes toppsprinter, går fra 0 til 73 km/t på to sekunder – en akselerasjon på 10 m/s2 – og har en toppfart på 120 km/t.
Til sammenligning løper det raskeste krypdyret, skjeggagamen, i 40 km/t. Men krypdyrene har en oversett fartsdjevel på laget: en liten pygmékameleon med det latinske navnet Rhampholeon spinosus.
1. Tungemuskel trekker seg sammen
I avslappet tilstand ligger akseleratormuskelen foldet som en ring omkring tungeknokkelen. Mellom knokkelen og muskelen ligger et elastisk lag av kollagenfibre. Når kameleonen gjør seg klar til å angripe, trekkes muskelen sammen og klemmer om knokkelen.
2. Press skyter tungen av sted som håndsåpe
Som når en hånd klemmer om et glatt stykke såpe, glir akseleratormusklene ut over tungens knokkeltipp. De elastiske kollagenfibrene blir strukket helt ut, men er fortsatt forbundet til musklene ved enden av tungen og tungeknokkelen ved roten.
3. Klebrig slim fanger inn byttet
Ytterst på tungen har kameleonen et klissete område som fanger inn insektet. Overflaten er fylt med kjertler som produserer slim som er 400 ganger tykkere enn menneskespytt. Når insektet sitter fast, trekkes tungen tilbake og stabiliseres på tungeknokkelen.
Kameleoner beveger seg generelt ganske langsomt, men får de ferten av et insekt, skyter de ut tungen av munnen med en ekstrem fart.
Den lille pygmékameleonens tunge har en akselerasjon på 2590 m/s2, om lag 264 ganger større enn tyngdekraftens akselerasjon og omkring 250 ganger større enn gepardens.
Geparden går fra 0 til 73 km/t på to sekunder. Toppfarten er 120 km/t.
Farten skyldes tungens muskulatur, som fungerer litt som en fjær.
Forskere fra Brown University i USA oppdaget kameleonens ekstraordinære tungehastighet da de filmet flere kameleonarter med 3000 bilder i sekundet.
Vinner: Krypdyr
Sårbehandling: Firfisler får halen til å vokse ut igjen
Leopardgekkoen har et siste overlevelsestriks når et rovdyr får fatt i halen på den.
Gekkoen har en leddelt hale, og når den henger og spreller i rovdyrets gap, amputerer den halen sin ved det leddet rovdyret har fatt i.
Leopardgekkoen kan koble av halen og danne en ny på noen måneder.
Halestumpen vokser ut igjen i løpet av få måneder, avhengig av hvor mye dyret mister. Tapet er imidlertid ikke uten kostnader.
Halen fungerer både som balanseredskap og fettdepot, og gekkoen er langsommere uten halen.
Pattedyr har ikke samme evne til å gjendanne lemmer, men to arter av piggmus kommer tett på.
Piggmusen gjendanner hud og pels, selv om såret dekker 60 prosent av ryggen.
Forskere oppdaget for noen få år siden at de er i stand til å reparere sår som dekker opptil 60 prosent av ryggen.
Mens andre pattedyr ville utvikle arrvev, gjendanner piggmus det tapte skinnet med hårfollikeler, hud, svettekjertler, pels og brusk, helt uten synlige skader.
Piggmusenes skinn er sprøtt og skrøpelig og rives lett i stykker, slik at musene kan slippe unna hvis de blir fanget eller bitt av et rovdyr.
Vinner: Krypdyr
Intelligens
Språk: Præriehunder beskriver påkledning
Præriehunder lever sammen i små underjordiske byer, og språket er noe det mest komplekse forskerne hittil har avkodet hos dyr.
Kommunikasjonen omfatter ikke bare ulike varslingslyder som advarer mot ulike rovdyr, men også beskrivelser av hvordan de ser ut.
For eksempel reagerte præriehundene med ulike lyder i et forsøk der forskere gikk forbi dem med henholdsvis en gul og en blå genser.
Præriehunden har spesifikke lyder for ulike typer fiender og kan dessuten beskrive størrelse, avstand og hastighet.
Præriehundene kan tilsynelatende også lage nye lyder når de presenteres for noe de ikke har sett før, for eksempel abstrakte former som en trekant og en sirkel.
Krypdyr har ikke de samme sosiale båndene som mange pattedyr. Tokaygekkoen er en av de få som kommuniserer verbalt med artsfrender.
Gekkoen tilpasser lengden av kallet etter støynivået.
Forsøk har vist at gekkoene tilpasser kallet etter omgivelsene og for eksempel forlenger kallet når det er trafikkstøy.
Den evnen har tidligere bare vært forbundet med kommunikasjon hos fugler og pattedyr.
Jaktstrategi: Spekkhoggere velter selen ned av isflaket
Koordinert jakt, der alle medlemmene av en flokk tilpasser atferden i forhold til de andre, er tegn på en velutviklet intelligens.
Det krever ikke minst at dyrene klarer å kommunisere presist med hverandre. Spekkhoggernes strategi, når de jakter på seler på isflak ved Antarktis, er et godt eksempel.
For å få selen ned i vannet, der de kan fange den, svømmer de i formasjon og foretar et koordinert dykk. Det skaper en bølge som skyller den hjelpeløse selen ned av isen.
1. Spekkhoggere observerer selen
Spekkhoggerne svømmer inn i et område med mange isblokker og stikker hodet høyt opp over vannet for å danne seg et overblikk. Får de øye på en sel, svømmer de helt tett på isflaket og noterer seg hvor på isen den ligger.
2. Støt får isflaket til å brekke
Hvis isflaket er stort, støter spekkhoggerne til den slik at det går i stykker og etterlater selen på et mindre flak. Så fjerner de isen rundt og skyver isflaket med selen ut på åpent hav, der det er enklere å angripe.
3. Koordinert dykk skaper bølge
Spekkhoggerne plasserer seg på en rett linje og svømmer mot selen i høy fart. De holder seg tett på overflaten, og like før isflaket dykker de. Det danner en bølge som skyller selen
ned i vannet.
Uten en stramt synkronisert bevegelse kunne ikke spekkhoggerne få til å lage en stor nok bølge.
Jakt i flokk er også utbredt blant andre intelligente pattedyr som for eksempel hyener, ulver og delfiner, mens det er veldig sjeldent hos krypdyrene.
Cubanske kvelerslanger samarbeider om å jakte på flaggermus.
Det eneste kjente eksempelet er cubanske kvelerslanger, som arbeider sammen når de jakter på flaggermus.
Slangene plasserer seg strategisk i forhold til hverandre ved inngangen til de grottene der flaggermusene holder til.
Ved å danne en slags mur øker de sjansen for å fange inn et bytte.
Vinner: Pattedyr
Hukommelse: Delfinen husker vennene sine
Selv etter 20 år husker delfiner en venn. Firfisler husker hvor ulike hull ligger.
Delfinen kan gjenkjenne lyden av artsfrender etter mange års atskillelse.
Delfiner er kjent for sin hukommelse, og de husker spesielt mye når det gjelder sosiale relasjoner. Forskere har oppdaget at de kan huske lyden av gamle kjenninger, selv etter 20 års atskillelse.
I et forsøk spilte forskerne av utvalgte delfinlyder i akvariet og konstaterte at delfinene reagerte sterkere på lyder fra gamle venner enn fra ukjente delfiner.
Hos dyr som lagrer mat, er den romlige hukommelsen mer utviklet. Det gjelder for eksempel firfislen Uta stansburiana.
Firfislen kan orientere seg etter peilemerker og finne et hull med en bestemt plassering.
I et forsøk ved University of Nevada plasserte forskere firfislen på en dreieskive med ti hull langs kanten.
To peilemerker på veggen gjorde det mulig å avgjøre hullenes plassering i rommet. Firfislene ble trent til å finne et bestemt hull, og deretter ble skiven svingt 180 grader.
Alle firfisler fant hullet som var plassert samme sted i forhold til peilemerkene. Det viser at firfislene husket hullets plassering ut fra en romlig hukommelse.
Vinner: Pattedyr
Våpen
Bittstyrke: Krokodillens kjever biter gjennom ethvert offer
Saltvannskrokodillen har det sterkeste bittet som er målt hos dyr. Det kraftigste bittet hos pattedyrene finnes hos flodhesten, som bruker det i kamper med rivaler.
Saltvannskrokodillen har det kraftigste bittet.
Når saltvannskrokodiller slamrer kjevene sammen om et bytte, slipper offeret sjelden levende fra det.
Den opptil fem meter lange krokodillen har verdens sterkeste bitt, med et trykk på hele 25 510 kilopascal – 1 kilopascal svarer til det trykket som utøves av 10 g masse på en 1 cm2 stort areal.
Det er den sterkeste bittkraften som er målt hos dyr. Forskergruppen fra Florida State University, som står bak målingen, undersøkte bittkraften hos 23 krokodillearter.
Flodhesten har det kraftigste bittet hos pattedyrene med en bittstyrke på 12 410 kilopascal.
Flodhesten bruker kjevene sine til å forsvare territoriet sitt.
Som planteeter bruker ikke flodhesten sine kraftige kjever til å slakte byttedyr, men i slagsmål mot andre flodhester.
Flodhesten er ekstremt territorial, og særlig i paringstiden biter hannene fra seg.
Vinner: Krypdyr
Gift: Australsk slange kan drepe to elefanter
Nebbdyr bruker gift i kampen om hunnene, men giften er en tynn kopp te sammenlignet med verdens giftigste slange.
Innlandstaipanen kan drepe 100 mennesker eller to afrikanske elefanter med giften i et enkelt bitt.
I mengden av farlige giftslanger skiller den om lag to meter lange innlandstaipanen seg ut.
Den australske slangen er verdens giftigste krypdyr, og ett enkelt bitt inneholder gift nok til å drepe 250 000 mus, 100 mennesker eller to afrikanske elefanter.
En forgiftning fører til symptomer som voldsom hodepine, kvalme, oppkast, magesmerter, kollaps og lammelse. Giften er dødelig med mindre man får motgift veldig raskt.
Den inneholder blant annet den sterke nervegiften taipoxin, som blokkerer nerveimpulser, slik at musklene lammes, og blodfortynnende stoffer som skaper sterke indre blødninger.
1. Sprøyter inn en cocktail av gift i byttet
Innlandstaipanen biter raskt og opp til flere ganger i byttet, mens en potent og giftig cocktail sprøytes inn i byttets blod. Cocktailen inneholder blant annet nervegiften taipoxin, som lammer nervesystemet, og blodfortynnende gifter som skaper indre blødninger.
2. Nervegift stopper signaler til musklene
Musklene er avhengige av signaler fra nervesystemet. Et viktig signalstoff er acetylcholin, som skilles ut av nervecellene og tas opp av muskelcellenes reseptorer. Taipoxin forhindrer utskillelsen av acetylcholin, slik at nervesignalene ikke når fram til musklene.
3. Blodfortynner gir indre blødninger
Såkalte fibrinogenmolekyler får normalt blodplatene til å henge sammen i klumper. Et blodfortynnende protein i giften sørger for at fibrinogenene brukes opp, slik at blodet blir tyntflytende og trenger gjennom blodkarene. Det medfører indre blødninger.
I tillegg til giftstoffene inneholder slangens gift også et spesielt enzym som øker opptaket av giften og sprer den i byttets kropp.
Mens det vrimler med giftige krypdyr, er det bare noen få giftige pattedyr.
Den sterkeste kandidaten er nebbdyret. Nebbdyrhanner har to giftige sporer på bakføttene.
Nebbdyrhanner har giftige sporer på bakbeina, som de bruker til å kjempe om hunnene i paringstiden.
Selv om giften er ekstremt smertefull for mennesker, er den ikke dødelig. I motsetning til giftslanger bruker ikke nebbdyret giften til å nedlegge byttedyr.
Hannene bruker den derimot til å kjempe om hunnene i paringstiden.
I tillegg til nebbdyret består pattedyrenes gift-team av vampyrflaggermus, en afrikansk rotte, muldvarper og giftige spissmus, men ingen av dem er i samme liga som innlandstaipanen.
Vinner: Krypdyr
Klør: Huskattens klør er skarpest
Komodovaranen er en brutal jeger med skarpe klør, men huskattens klør er faktisk mye skarpere.
Katten har de skarpeste klørne.
De buede klørne er så små at spissene er mikroskopiske og dermed så spisse at de kan gjennombore de fleste dyr.
En av hemmelighetene bak de skarpe katteklørne er at de kan trekkes tilbake og ligge beskyttet av hud og pels når de ikke er i bruk.
Dermed slites de ikke ned ved direkte kontakt med bakken, som klørne til komodovaranen.
Vinner: Pattedyr
Komodovaranen har store og kraftige klør.