Utallige studier har de siste tiårene vist hvordan selv et lite inntak av alkohol kan sette uhyggelige spor i både hjerne og kropp.
Likevel er promillen fortsatt en dypt forankret del av den menneskelige kulturen og har vært det i tusenvis av år.
Men hvorfor er vi gale etter den gjærede væsken?
Nå har et team forskere kanskje funnet svaret – hos en gruppe svarthåndklamreaper i trærne i den tropiske regnskogen i Panama.
Urin avslører apene
Ved å overvåke apenes inntak av mat over en lengre periode oppdaget forskerne nemlig at apene daglig mesker seg med gjærede palmefrukter som inneholder litt etanol.
Samtidig fant forskerne avfallsprodukter fra nedbryting av alkohol i urinen til apene. Og det avslører at alkoholen fra den gjærede frukten blir tatt opp og brukt i kroppen til apene – og altså ikke bare suser gjennom systemet.
Slik påvirker alkohol din egen hjerne
Selv et enkelt glas eller to påvirker hjernen og dermed kroppen. I løbet af få minutter efter første skål vil alkoholen gradvist begynde at sløve hjernen på samme måde som bedøvelsesmidler.
Forskere finner endelig bevis
Historier om for eksempel sjimpanser som nyter overmoden frukt med høyt innhold av alkohol, har tidligere florert i forskerkretser.
Men den nye studien er ifølge forskerne den første som en gang for alle beviser at apene jevnlig inntar den berusende kjemiske forbindelsen – helt uten menneskelig innblanding.
Forskerne mener at apene mesker seg med den gjærede palmefrukten fordi den inneholder flere kalorier enn den ugjærede. Den gjærede frukten har altså høyere energiinnhold.
Oppdagelse blåser liv i gammel teori
Derfor blåser oppdagelsen i Panamas tropiske skoger også liv i en gammel hypotese kjent som «full ape»-hypotesen.
Den ble lansert av den amerikanske biologen Robert Dudley i år 2000.
Hypotesen går ut på at aper liker både lukten og smaken av etanol fordi det er en evolusjonær fordel som gjør det lettere å skaffe seg moden, energirik frukt før andre dyr kommer og snapper den opp.
Den samme tiltrekningen har, ifølge hypotesen, blitt nedarvet til vår egen arts DNA, der den fortsatt stortrives den dag i dag. Dudley mener dette langt på vei er forklaringen på vår hang til sterke drikker.