En snegl med hus kan ikke overleve uten det. Skallet er nemlig en fastvokst del av sneglekroppen.
Selv små skader på huset kan bli fatale siden sneglen blir sårbar overfor infeksjoner og rovdyr.
Derfor har sneglene utviklet avanserte teknikker for å reparere mindre hull og sprekker.
Omkring 95 prosent av huset består av kalk. Det er ikke så veldig sterkt i seg selv, men når det blandes med proteiner, blir styrken 3000 ganger så høy.
Innsiden av skallet er fôret med et vev som kalles kappen, og som fungerer som kalkdepot.
Hvis huset blir skadet, sendes kalk fra kappen ut til skallet. Etter hvert som kappen tømmes, tar sneglens versjon av blodceller, såkalte hemocytter, store mengder kalsiumkarbonat med seg til området for å lappe hullene.
Forskere vil etterligne snegler
Sneglens evne til å reparere huset skal nå komme mennesket til gode. Forskere håper nemlig å kunne etterligne sneglens reparasjoner for å styrke kroppens arbeid med å reparere skader i skjelettet.
Sneglehuset repareres på en uke
1 Membran fungerer som plaster
Noen få timer etter skaden dannes en gjennomsiktig membran over det åpne såret. Membranen fungerer som midlertidig plaster og danner et underlag for den senere mineraliseringen.
2 Kalsiumlag tar form
Seks timer etter at skaden har skjedd, er det første laget av kalsiummineraler lagt på membranen. Deretter fortsetter forsyningen av kalk.
3 Skallet repareres
Etter en ukes tid med reparasjoner og aktiv tilførsel av kalsiumkarbonat til skallet er mineraliseringen stort sett fullført, og hullet eller sprekken i sneglehuset er reparert.