«Hvis du ved et uhell kutter en meitemark når du graver i hagen, fortsetter den som to individer.»
Slik har den utbredte myten vært i mange år. Men det er og blir en myte.
Kløving er fatalt
I de aller fleste tilfeller dør meitemarken hvis den deles i to, men fordi endene kan ligge og vri seg lenge, er det lett å tro at begge vil overleve.
Noen ganger kan en av endene, den forrerste, leve videre. På samme måte kan en meitemark som er delt et stykke på langs, i sjeldne tilfeller leve videre med to haler.
Regnormens anatomi:
Tarm
Nerve
Kjønnsorganer
Fem hjerter
Nerveknute
Munn
Fordeler og ulemper
Grunnen til at meitemarken ikke kan bli til to levedyktige individer, ligger i den indre anatomien, for selv om for- og bakenden ved første øyekast ser like ut, har de veldig ulikt innhold.
Helt foran i kroppen til meitemarken ligger en såkalt nerveknute, som er det nærmeste den kommer til en hjerne.
Her ligger det også et primitivt blodsystem med hele fem hjerter samt et sett av temmelig kompliserte kjønnsorganer. Ingen av disse vitale organene finnes i bakenden, som bare består av tarm og derfor umulig kan overleve på egen hånd.
Flatormen er nærmest udødelig
Når det dreier seg om evnen til å regenerere seg, er det ingen dyr som kan måle seg med flatormene.
Evnen til å bli til flere individer har blitt undersøkt i laboratorier. Uansett om en flatorm blir skåret over på langs, på tvers eller i enda flere deler, blir hver bit til en ny orm.
Forsøk har vist at noen arter kan skjæres ut i opptil 279 stykker, og hver bit utvikler seg til en ny, levedyktig orm.