Vepser er en familie som går under det latinske navnet Vespidae. Det finnes i alt omkring fem tusen arter av veps i verden, inkludert vanlig veps og geithams.
Vepser er årevingede insekter som kan leve alene eller i kolonier alt etter hvilken art de tilhører. Både vanlig veps og geithams er sosiale og lever i kolonier.
Her kan du lære mer om den vanlige vepsen, Vespula vulgaris, og geithamsen, Vespa crabro.
Innholdsoversikt
Hvordan ser vepser ut?
Vanlig veps
Vanlig veps er det insektet man vanligvis vil kalle en veps når man ser den summe rundt i sommerlandskapet.
Først og fremst kjenner man igjen vepsen på de sterke gule og svarte fargene, som signaliserer fare på ferde for alle insektetende rovdyr.
Vepsen har seks bein, to vinger og store svarte øyne. Bakkroppen er svart- og gulstripet, og mellom øynene har Vespula vulgaris en svart flekk som ser ut som et anker.
Vepsearten Vespula Vulgaris kan gjenkjennes på den svarte flekken i pannen som ser ut som et anker.
På bakkroppen sitter det dessuten en giftbrodd som vepsen bruker til å drepe insekter med. I motsetning til bier mister ikke vepser brodden og dør når de stikker. De kan derfor stikke utallige ganger.
Vanlig veps kan bli mellom 10 og 19 millimeter lang og er altså et forholdsvis lite insekt.
Vepsens farger sender et tydelig signal til andre rovdyr om ikke å sette tennene i det giftige insektet.
Fakta om veps
- Latinsk navn: Vespula vulgaris.
- Kjennetegn: gule og svarte striper på bakkroppen og en ankerlignende flekk mellom øynene.
- Lengde: 10–19 millimeter.
- Flytid: mai–september.
- Levetid: Hannene lever i noen få dager og dør når de har paret seg. Arbeiderhunnene lever i et par uker, mens dronninghunner overvintrer og lever i et år.
Geithams
Geithams, Vespa crabro, er den største vepsearten som finnes i Europa.
Dronningen kan bli opptil 35 millimeter lang. Arten er altså mye større enn vanlig veps.
Geithams er av Vespa-slekten, som alle er store vepser. Den stammer fra Sørøst-Asia, men er i dag hjemmehørende i store deler av Europa.
I tillegg til størrelsen kan man se forskjell på vanlig veps og geithams ved å se på fargene til de to.
Geithams, Vespa Crabro, er større og rødere i fargene enn vanlig veps, Vespula Vulgaris.
Geithams er mer rødoransje i fargene enn vanlig veps, og særlig bakhodet og den forreste delen av bakkroppen er mer røde enn gule.
Vingene på geithams er også mer brunrøde enn hos vanlig veps.
Geithams kan gjenkjennes på sin større størrelse og rødlige farger.
Fakta om geithams
- Latinsk navn: Vespa crabro
- Kjennetegn: Forkroppen og første ledd av bakkroppen er rødoransje.
- Lengde: 18–24 millimeter. Dronningen kan bli opptil 35 millimeter.
- Flytid: mai–september.
- Levetid: Hanner og arbeiderhunner dør på slutten av høsten, mens dronninghunner overvintrer og lever i et år.
Både vanlig veps og geithams kan finne på å stikke et menneske med giftbrodden hvis de føler seg truet.
Selv om det er større sannsynlighet for å bli stukket av en vanlig veps, ettersom den er mer aggressiv og mye vanligere, er det faktisk større grunn til å frykte et stikk fra en geithams.
Et stikk fra en geithams er nemlig mer smertefullt og inneholder mer gift enn et stikk fra en vanlig veps.
Selv om det gjør vondt å bli stukket av både veps og geithams, er begge stikk i de aller fleste tilfeller harmløse.
Du kan lese mer om symptomer etter stikk, og når du bør ringe 112, lenger nede i artikkelen.
Vil du lese mer om dyrene i den norske naturen? Da bør du også lese artiklene farligste dyr i Norge, slanger i Norge og edderkopper i Norge.
Hvor lever vepsene?
Sosiale vepser som vanlig veps og geithams lever i kolonier der de bruker våren og sommeren til å bygge et solid vepsebol.
Innflyvningshullet til et vepsebol er alltid nederst.
Både geithams og vanlig veps bygger ofte hjemmet sitt i hule trær, vegger eller underjordiske hulrom. Viktigst er det at bolet er beskyttet mot regn og rovdyr, og at det er tilgang til treverk.
Vepsebolet består nemlig av avgnagd treverk som når det blir blandet med vepsenes spytt, blir til en klebrig papirmasse som kan formes til et vepsebol.
Til å begynne med består kolonien bare av vepsedronningen, som bygger det første lille vepsebolet. Her legger hun egg som skal bli til arbeidervepser som kan hjelpe henne med å utvide kolonien.
Vepser fôrer larvene sine med kjøtt og bygger bol til dem av avgnagd treverk.
Om våren er dronningens viktigste oppgave å få lagd en stor koloni av arbeidervepser, men når det lir ut på sensommeren, er det på tide med et generasjonsskifte.
Da begynner dronningen å utvikle nye dronninger og hanner – droner – som kan befrukte dronningene. De befruktede dronningene overvintrer mellom blader, i vedstabler eller andre steder der de kan unngå frost.
Resten av vepsene dør, og ansvaret for det kommende årets koloni overlates ene og alene til de befruktede vepsedronningene.
Noen arter av vepser bygger underjordiske huler som de bor i hele sesongen.
Hva spiser veps?
Vepsen er et rovdyr
I motsetning til honningbier, som lever av nektar fra blomster, er vepser rovdyr. Vepser fôrer nemlig larvene sine med proteinrik kost fra insekter som de dreper med giftbrodden.
Når byttet er brakt hjem til vepsebolet, tygges det grundig før det serveres til larvene. Deretter gulper larven opp en sukkerholdig væske som vepsen spiser.
I løpet av sommeren fôrer vepsen larvene sine slik at de kan bli til store og sterke vepser. I denne perioden vil vepsen kunne finne på å kaste seg over grillpølsene dine.
Senere på sommeren er de voksne vepsene også interessert i søte saker som saft, frukt og syltetøy som fungerer som drivstoff til vingene.
I denne perioden kan særlig vanlig veps være veldig nærgående, mens geithams vanligvis vil være mindre nærgående.
Vepser spiser søte saker som frukt for å få drivstoff til å jage etter kjøtt til larvene sine.
Hvor farlige er vepser?
Vepser er i utgangspunktet ikke farlige hvis man unngår å komme i håndgemeng med dem. Faktisk er de ganske gode å ha i huset ettersom de holder bestanden av skadedyr, som for eksempel kållarver, nede.
De kan imidlertid finne på å gå til angrep hvis de føler at kolonien er truet, forteller Lars Vilhelmsen, entomolog og førsteamanuensis ved naturhistorisk museum i København:
«Vepser er rovdyr, og derfor bruker de først og fremst giften til å stikke og lamme byttet sitt. Men de kan også bruke giften til å forsvare seg med, og det gjør de særlig hvis man kommer for tett på bolet.»
Det er særlig én tid på året da man bør være forsiktig med å komme for nær de giftige vepsene.
«Sensommeren er et kritisk tidspunkt for vepsen. Det er da de må ha klar nye dronninger, altså kjønnede individer som kan pare seg. Det er det de bygger opp til hele sesongen. Derfor er de ekstra oppmerksomme på å forsvare seg i den perioden», forklarer han.
Vepsestikk kan arte seg ulikt alt etter hvilken veps man har blitt stukket av.
Geithams har nemlig mer gift enn vanlig veps, og stikk fra geithams vil derfor vanligvis være mer smertefullt. Til gjengjeld stikker geithams sjelden sammenlignet med vanlig veps, og det er veldig få av dem i Norge.
Vepser forsvarer seg i flokk
Til å forsvare seg mot ytre fiender som mennesker eller sultne fugler, har vepsen et overlegent våpen: giftbrodden.
Vepsen bruker sin spisse giftbrodd til å lamme byttet sitt eller forsvare seg hvis den føler seg truet.
Nærmer man seg et vepsebol, kan vepsene finne på å gå sammen om å angripe. Derfor må man aldri forsøke å fjerne et bebodd vepsebol uten vernedrakt.
«Som andre sosiale insekter skiller vepser ut varselferomoner hvis de føler seg truet. Det gjør at de blir veldig opphisset og raskt kan samle kolonien til et felles motangrep», sier Vilhelmsen.
Vepser kan også finne på å stikke ved middagsbordet og er altså ekstra aggressive på sensommeren, når vepsebolet har gått i oppløsning og vepsene er på jakt etter søtt drivstoff som saft og frukt.
Hvordan unngår man å bli stukket av veps?
Vepser stikker ikke ut av det blå. Derfor er det beste rådet hvis man vil unngå å bli stukket av en veps: unngå å komme i veien for den.
Vepsen er ikke ute etter deg, men snarere det du har på bordet.
Sørg derfor for å dekke til øl- og brusbokser slik at de ikke kan gjemme seg der. Og hvis vepsen nærmer seg, så unngå å slå etter den, men sitt i stedet stille og vent på at den flyr vekk.
Vepser kan også gjemme seg i gresset, så hvis du vil være sikker på å unngå å bli stukket, er det en god idé å ha sko på utendørs.
Et stikk fra en veps vil vanligvis heve, klø og gjøre litt vondt. De milde symptomene avtar som regel etter et par dager.
Hva gjør man hvis man blir stukket?
Blir man stukket av en veps, kan man oppleve symptomer som
- lokal smerte
- hevelse
- kløe og rød farge rundt stikket
Disse symptomene går over av seg selv, og de aller fleste vil ikke oppleve alvorligere symptomer.
Noen mennesker kan imidlertid være allergiske overfor vepsestikk, akkurat som med bistikk, og i dette tilfellet er det viktig å reagere.
Det er imidlertid de færreste som er allergiske overfor vepsegift, fastslår Vilhelmsen: «Et vepsestikk er en cocktail av gifter som blant annet nevrotoksiner og cytoksiner som man kan reagere allergisk på. Den allergiske reaksjonen er en overreaksjon av immunsystemet der man kan få anafylaktisk sjokk og få voldsom hjertebank. Det er noe man kan dø av, men det skjer veldig sjelden.»
Hvis hevelsen sprer seg ut over stikket, eller man blir svimmel, får hodepine og kaster opp, er det tegn på en allergisk reaksjon.
I tilfelle en allergisk reaksjon vil disse symptomene komme noen få minutter etter stikket, og i så fall må man ringe 112. Hvis man blir stukket i munnen eller i halsen, må man også oppsøke lege med det samme.
Hos legen vil den allergiske reaksjonen bli behandlet med antihistamin.