Sommerens fem verste blodsugere

De skjærer seg inn i huden din, pumper inn kjemiske stoffer og smitter deg med alvorlige sykdommer, alt sammen for å få fatt i en av klodens mest næringsrike væsker: blodet ditt. Gled deg til sommeren – vampyrenes blodige høysesong.

De skjærer seg inn i huden din, pumper inn kjemiske stoffer og smitter deg med alvorlige sykdommer, alt sammen for å få fatt i en av klodens mest næringsrike væsker: blodet ditt. Gled deg til sommeren – vampyrenes blodige høysesong.

Maitlan/Wild Wonders of Europe/Nature Picture Library

1. Flåtten: Nordens farligste dyr skjuler angrep

Forskerne er enige – det er verken bjørnen, ulven eller elgen som er det farligste dyret i de skandinaviske skogene. Tittelen som Nordens farligste dyr går derimot til den lille, brunlige flåtten, som ikke er større enn et knappenålshode, og som de fleste knapt registrerer å ha blitt bitt av.

Ulver og bjørner angriper ikke mennesker i Norden, mens de små blodsugerne gjennomfører 200 000 angrep hvert år, som i mange tilfeller ender med alvorlig sykdom.

Tross størrelsen bærer den lille, edderkopplignende midden rundt på en stor trussel for mennesker: farlige bakterier og virus som hvert år er skyld i feber, hodepine, hevelser og lammelser.

© Nicolai Aarøe, Sciepro/Science Photo Library

Kjemisk kriger smitter deg med fire snedige våpen

Du rekker ikke engang å oppdage at flåtten har innledet et kjemisk angrep før infeksjonen er overført, for spyttet beskytter Borrelia-bakterien.

Spesielle stoffer skjuler bittet

Flåttens spytt inneholder spesielle stoffer som sprøytes inn i offeret. Stoffene reduserer kløe og smerte på bittstedet, slik at offeret ikke merker angrepet, og flåtten går under radaren mens den suger blod.

Spyttet forhindrer reparasjon

Flåtten har mange såkalte antikoagulerende stoffer i spyttet. Stoffene forhindrer blant annet blodet i å lukke såret som normalt, noe som gir flåtten mer tid til å suge i seg offerets blod.

Immunforsvaret svekkes

Immunhemmende stoffer i flåttens spytt hemmer den smittedes forsvar. Stoffene forhindrer blant annet at immunforsvarets soldater og renovasjonsarbeidere alarmeres. Dermed får bakteriene lettere for å overleve.

Spytt holder såret åpent

Stoffer i flåttens spytt – såkalte vasodilatatorer – utvider blodkarene og hindrer at de trekker seg sammen som normalt. Såret holdes åpent, og det blir mer tid til å overføre bakteriene.

Den mikroben som flått som regel er smittet med i Norden, heter Borrelia burgdorferi og fører til sykdommen borreliose.

De klassiske symptomene på infeksjon er et rødt utslett omkring bittet, og senere får offeret hodepine og muskelsmerter og blir veldig trøtt og utmattet. Hvis ikke sykdommen blir behandlet i tide, kan den utvikle seg til nervesykdommen nevroborreliose, der infeksjonen har spredt seg til viktige organer – blant annet hjernen.

Da har bakteriene produsert så mye gift at nervene har blitt skadet. Pasientene opplever ofte at de blir stive i nakken og lamme i ansiktet. Oppdager legene borreliose i tide, kan de ofte gi antibiotika.

2. Knott: Sverm overfaller deg

Alene gjør ikke knotten så mye utav seg. Det lille, mygglignende insektet blir faktisk sjeldent mer enn 3 millimeter. Likevel hører knotten til en av sommerens verste plageånder for de som befinner seg i nærheten av yngleplassene: sjøer, elver og andre fuktige områder.

I juni måned, mens paringen foregår, og hunnknottene er på jakt etter næring til eggene sine, kan luften nemlig være tykk av blodtørstige knottsvermer.

Når knotten er alene, gjør den ikke så mye ut av seg, men om sommeren kan luften være tykk av tusenvis av de små blodsugerne.

© ImageSelect

Selv om knotten knapt er synlig, kan bittene være ganske vonde, for i motsetning til myggen, som får adgang til blodet ved å trenge gjennom huden med et veldig tynt munnstykke, består knottens verktøy av to sagtakkede klyper, som lager et skikkelig hull i huden.

Klypene er sterke nok til å bryte gjennom de aller fleste dyreskinn, og i det samme de har fått laget et hull, sender knotten spytt inn i såret for å unngå at blodet koagulerer. Deretter suger den ut en liten mengde blod, sjelden mer enn en μm, som den lagrer i magen og transporterer tilbake til eggene sine.

Det er paringen som er skyld i knottsvermene. Hunnene skiller ut et hormon som tiltrekker samtlige hanner fra nærområdet. De begynner å danse rundt hunnen, mens hun velger hvem den heldige utkårede skal være. Når hunnen er befruktet, legger hun eggene, og jakten på blod begynner.

Når sommeren er på sitt varmeste, er luften tykk av blodsugende knott.

© Shutterstock

3. Myggen: Blodsugermaskin skjærer seg inn

Når du klasker til en blodtørstig mygg, dreper du en perfeksjonert maskin.

Når en hunnmygg skal utvikle egg, trenger hun blod. Til det har myggen utviklet en såkalt stikkesnabel, som består av en skjede som omslutter en samling nåler.

Myggen presser og vibrerer med hodet sitt, slik at nålen skjærer seg inn i huden.

Oppsugingen av blodet skjer ved hjelp av muskelpumper. De skaper et undertrykk, slik at blodet strømmer opp gjennom snabelen og inn i fordøyelsessystemet, der det gir næring til eggene.

© Claus Lunau

Avansert snabel baner vei til blodet

Myggens snabel består av en skjede og en hul bunt av nåler som baner vei inn til blodet ditt.

Undertrykk skaper blodstrøm

Myggen suger opp blodet fra blodårene ved hjelp av muskelpumper i hode og svelg.

Snabel bøyer av

Myggens snabel, som skjuler de spisse nålene, bøyer av når den støter mot huden.

Celler registrerer blodåre

Sanseceller i spissen av nålene registrerer når de treffer en blodåre.

(514)

4. Vampyrfly: Planteeter har blitt blodtørstig

En liten slekt av sommerfuglene, de såkalte vampyrflyene, har utviklet seg til blodsugere. Vampyrflyenes snabel er kort og kraftig og delt i to. Ved å bevege de to delene fram og tilbake i forhold til hverandre kan sommerfuglen bore snabelen inn i byttet og suge blodet.

Normalt angriper de smådyr, men enkelte arter kan gjennombore menneskehud. Opprinnelig brukte sommerfuglene snabelen til å gjennombore skinnet på frukt for å komme inn til saften.

© DeAgostini/Getty Images

Senere har de ved en tilfeldighet oppdaget at blod også er et glimrende næringsmiddel. Mens det hos andre insekter som regel bare er hunnen som suger blod, for å få ekstra næring til eggene, er kjønnsfordelingen av en eller annen grunn den motsatte hos vampyrflyene. Her er det utelukkende hannene som driver med blodsuging.

Normalt har vampyrflyene hørt til varme land, og har inntil nylig først og fremst levd i Sør-Europa og Asia, men i løpet av de siste årene er det funnet flere vampyrfly i Skandinavia, blant annet i Sverige.

Se vampyrflyen i aksjon

5. Kleggen: Klipper hull i huden

En av de mest smertefulle blodsugerne du kan støte på om sommeren, er kleggen. I motsetning til myggens fine, smertefrie stikk klipper kleggen et skikkelig hull i på huden din.

Den har utviklet et drabelig sett klyper som er formet som lange sakser. Når kleggen skal ha adgang til blodet, klipper den rett og slett hull i offerets hud, så det begynner å blø kraftig.

Deretter stikker den en spesiell snabel ned i såret som suger opp blodet. Snabelen fungerer ikke som et hult rør, som med myggen, men i stedet absorberer den blodet, som en svamp.

Mens vi mennesker kan slå vekk kleggen, må andre dyr bite i seg smerten, for kleggen har utviklet spisse klør på beina som gjør det svært vanskelig å få den vekk. De må derfor holde ut smerten til kleggen er ferdig med måltidet sitt.

Og i motsetning til mange andre blodsugere er kleggen dagaktiv, og den har derfor uhindret adgang til de husdyrene og menneskene den gjennom årene har utviklet smak for.

Kleggene er en av de mest utbredte gruppene av blodsugere, og de finnes over hele kloden. De store fluene lever ikke av blod hele tiden. Hannene er utelukkende fredelige nektardrikkere, men hunnene trenger et ekstra kosttilskudd når de skal legge egg, og det tilskuddet får de gjennom ditt næringsrike blod.

© Claus Lunau & F1online/Alamy/All Over

(360)

Hunnene vil ha blod

Klegghanner lever utelukkende av nektar, men hunnene trenger blod til eggene sine.

Kjever graver opp såret

Kleggen bruker kjevene sine til å åpne opp såret, slik at det blir plass til snabelen.

Klyper klipper hull på huden

Kleggen har fem sakselignende klinger som den bruker til å klippe et smertefullt hull i huden.

Svampsnabel suger opp blodet

I motsetning til myggen, som har et hult rør til å suge blodet med, fungerer kleggens snabel som en svamp.

Ute i verden finnes det blodtørstige vesener som får Nordens mest glupske vampyrer til å blekne.

© Getty Images

Sagtakket munn suger seg fast

Niøyer i Nord-Amerika suger seg fast til byttet med en munn full av motsattrettede tenner, før den gasser seg med dyrets blod.

© Michael D. Kern/NaturePL

Skolopendre mesker seg med blod

Skolopendre i bl.a. Thailand kan fange dyr så store som flaggermus. Dyrene blir drept med giftkroker, før blodet blir tappet.

©

Sandfluen får blodet til å sprute

Sandfluen fra New Zealand bruker spyttet sitt til å få offerets blodkar til å utvide seg. Effekten er så voldsom at blodet spruter opp i fluen.