Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Myggen stikker menneske

Den store mygguiden: Hva elsker myggen – og hva hater den?

Det lille stikkende insektet svermer i sommernettene og kan gjøre enhver utendørs hyggestund til et kløende helvete. Heldigvis er du ikke helt hjelpeløs overfor myggens blodtørstige snabel.

Shutterstock

Med en matchvekt på 2,5 mg og en toppfart på to kilometer i timen lyder ikke myggen som en voldsom trussel.

Likevel er det lille insektet en av menneskets helt store plageånder. Myggen elsker nemlig å drikke seg blodet vårt, og i varme områder kan den nærkontakten overføre livstruende sykdommer som for eksempel malaria og denguefeber.

På de nordeuropeiske breddegrader er myggen imidlertid primært til plage fordi den gir røde og ikke minst kløende myggstikk. Illustrert Vitenskap forbereder deg til myggsesongen og svarer på noen av de vanligste spørsmålene om myggen og myggstikk.

Hvordan stikker en mygg?

Når en hunnmygg skal utvikle egg, trenger den blod. Myggen har en såkalt stikkesnabel, som består av et hylster som omslutter en samling av seks fleksible nåler, også kalt en stilettbunt.

Myggen presser og vibrerer med hodet, slik at nålene borer seg inn i huden.

Myggens stiletbundt kommer til syne, når myggen stikker og borer sig ned i huden.

Nålene har ulike formål. To nåler er utstyrt med små tenner som skjærer gjennom vev, mens to andre nåler sprer vevet.

Den femte nålen er utstyrt med reseptorer som kan finne fram til en blodåre. Det er også denne nålen myggen bruker til å suge blod ved hjelp av muskelpumper. De skaper et undertrykk slik at blodet løper opp gjennom snabelen og inn i myggens fordøyelsessystem, og det gir næring til myggens egg.

Den sjette og siste nålen bruker myggen til å spytte en cocktail av 100 ulike stoffer inn under huden vår. Stoffene består først og fremst av enzymer som sørger for at blodet ikke størkner, og at området er bedøvet mens myggen stikker.

Det tar omkring tre minutter før en mygg har spist ferdig, og et måltid blod kan gi næring til opptil 200 myggegg.

VIDEO: Forskere avslører myggstikk under huden

Franske forskere filmet i 2013 et myggstikk under huden på en mus. På videoen ser vi musens gjennomsiktige celler som myggens fleksible og forgrenete snabel skyver til side i jakten på en saftig blodåre.

Hva tiltrekker mygg?

En sverm av mygg som inntar terrassen, kan ødelegge enhver hyggelig sommerkveld. Og er du ekstra uheldig når det kommer til antallet kløende myggstikk, er det en naturlig forklaring. For selv om myggen ikke er kresen, har den faktisk preferanser.

Ifølge Jonathan Day, insektforsker ved University of Florida, er omkring 20 prosent av befolkningen spesielt appetittlige for myggen.

Myggen bruker spesielle antenner fylt med hundrevis av ulike sensorer til å peke ut de mest attraktive ofrene, og sensorene kan spore opp duftstoffer, karbondioksid og aceton på 50 meters avstand.

Heldigvis er du ikke helt hjelpeløs i kampen mot myggen, for med god hygiene og lyse klær kan du maskere deg for myggens tørste snabel. Myggen er blant annet tiltrukket av:

  • Farger
    Myggens synssans virker best sist på ettermiddagen, når lyset ikke er så skarpt. Mørke farger som svart, mørkeblå og rød skiller seg ut og fanges bedre opp av myggen.

  • Karbondioksid
    Innhold av karbondioksid i luften du puster ut, tiltrekker myggen. Et høyt stoffskifte øker produksjonen av karbondioksid.

  • Varme
    Kroppstemperaturen spiller en rolle. Jo mer varme kroppen skiller ut, desto mer attraktiv er den for myggen.

  • Størrelse
    Store mennesker får ofte flere myggstikk, da de har flere celler og derfor danner mer karbondioksid og varme.

  • Aceton
    Myggen tiltrekkes av aceton fra luften som pustes ut av diabetikere, fastende og personer som spiser lite karbohydrater.

  • Gravide
    Gravide kvinner får dobbelt så mange myggstikk som ikke-gravide. Det kan skyldes størrelsen, men også at gravide danner mer kroppsvarme og skiller ut egne duftstoffer som tiltrekker myggen.

  • En spesiell blodtype
    Myggen tiltrekkes med egne blodtyper. Studier har vist at myggen i gjennomsnitt lander nesten dobbelt så ofte på personer med blodtype O som på personer med blodtype A.

  • Svette
    Svette og den melkesyren som blir dannet i musklene under trening, tiltrekker også myggen.

  • Sure tær
    Myggen elsker smørsyre, som dannes når fotsvette kommer i kontakt med fotens naturlige bakterier.

Myggen sitter på en blomst
© Shutterstock

Hva spiser hannmyggen?

Blod er veldig næringsrikt og inneholder både fett og proteiner – viktige stoffer for hunnmyggen, som suger det i seg for å kunne produsere store mengder egg.

I motsetning til hunnmyggen suger hannmyggen aldri blod, og hos mange arter er de ikke engang i stand til det. Hannenes snabel er ikke bygget til å stikke hull i hud og blodårer. Hannmygg er derfor fredsommelige planteetere som utelukkende lever av næringen fra blomstenes nektar og fruktsaft.

Den høye summingen fra en mygg er ikke alltid ensbetydende med myggstikk. Hos noen myggarter er det bare hannmyggene som summer, mens de blodtørstige hunnmyggene er helt lydløse.

Hva liker ikke myggen?

Menneskets kamp mot myggen går mange år tilbake. De gamle egypterne gned seg inn i planteoljer for å slippe unna myggplagen, mens indianerne blant annet tente bål og smurte søle på huden.

I dag fortsetter kampen, og selv om forskere fortsatt leter etter det helt perfekte myggmiddelet, har vi lært mer om hva som kan skremme myggen vekk fra vår bare hud – og hva som ikke fungerer.

Her er vitenskapens dom over ulike midler mot myggen.

DEET mot mygg

DEET (N, N-dietyl-meta-toluamid) er et insektmiddel som ble utviklet av det amerikanske militæret på 1940-tallet. Det kom på markedet i 1957 og har senere blitt brukt som et middel mot ulike insekter, inkludert mygg og flått.

DEET har blitt kåret til det mest effektive middelet mot mygg. Studier viser at myggmidler med 23,8 prosent DEET beskytter mot mygg i opptil fem timer, mens et mer naturlig middel mot myggen bare ga beskyttelse i 20 minutter.

Mann sprayer myggmiddel mot mygg på huden

Myggmidler med DEET er de mest effektive mot myggstikk.

© Shutterstock

Selv om DEET har vært på markedet i mange år, har det vært en gåte hvorfor det virker så godt mot myggen.

For noen år siden var forklaringen at DEET kunne maskere karbondioksid fra utpusten vår, men senere studier tyder på at DEET faktisk forstyrrer de luktreseptorene som myggen bruker til å lukte seg fram til oss.

Selv om DEET er effektivt mot myggen, er middelet kontroversielt. Tidligere forskning har blant annet koblet DEET sammen med forgiftninger, nevrologiske forstyrrelser, økt risiko for testikkelkreft og skadelig virkning på dyr og miljø.

Nyere studier viser imidlertid at hvis man bruker DEET korrekt, er risikoen for forgiftning og nevrologiske forstyrrelser minimal. I tillegg har studien som viste et sammenfall mellom testikkelkreft og DEET, vært omdiskutert. Ifølge amerikanske helsemyndigheter, CDC, er resultatene mangelfulle.

Det er imidlertid generell konsensus om at DEET i høye konsentrasjoner kan være skadelig på fisk og insekter som lever i vann.

Myggmidler med DEET er lovlig i Norge, så lenge konsentrasjonen er under 50 prosent.

B-vitamin mot mygg

Et gammelt råd lyder at b-vitamin holder myggen unna. En større amerikansk studie har imidlertid endelig påvist at b-vitamin ikke virker avskrekkende på myggen.

Gin og tonic mot mygg

Hold myggen vekk med en forfriskende gin og tonic. Det lyder nesten for godt til å være sant – og det er det dessverre også.

Myten om gin og tonic som et middel mot myggen er imidlertid ikke grepet helt ut av det blå. På 1800-tallet brukte europeerne stoffet kinin – det som gir den bitre smaken i tonicvann – til å behandle og forebygge den myggbårene sykdommen malaria.

Kinin – bark

Kinin kommer fra barken på kinatreet.

© Shutterstock

I de rette mengdene kan kinin drepe malariaparasitten i et tidlig stadium. Derfor drakk europeerne kininpulver blandet med vann – og senere sukker for å mildne smaken. Historien lyder at det var begynnelsen til tonicvann som vi kjenner det i dag.

Kinin brukes fortsatt mot malaria, men siden det er forbundet med mange bivirkninger, er det ofte den siste utveien, når tradisjonelle malariamedisiner ikke virker, for eksempel på grunn av resistens. Og i de tilfellene trengs langt mer enn et glass tonic.

Moderne tonic inneholder veldig begrensede mengder av kinin. For å oppnå en effektiv virkning mot malaria må du drikke noe som svarer til 50 gin og tonic.

Mygglys mot mygg

Duftende mygglys har blitt plassert på mange hagebord i kampen mot myggstikk. Men selv om citronellaolje, fennikelolje og eukalyptusolje har en viss avskrekkende effekt på myggen, så gjelder det bare når det smøres på huden – og her virker det også bare i en kort periode.

I en amerikansk studie av ulike myggmidler kunne mygglys med citronellaolje ikke holde myggen unna. Faktisk så det ut til at flere mygg ble tiltrukket av lyset.

Hvitløk mot mygg

Selv om hvitløk kan ha en kraftig duft, er det dessverre ikke nok til å sende myggen på flukt.

Ifølge en amerikansk studie fra University of Connecticut Health Center hadde inntak av hvitløk ingen effekt på hvor ofte forsøkspersonene ble stukket av myggen.

Hva hjelper mot myggestikk?

Et gammelt kjerringråd går ut på at du skal suge giften ut av myggstikket for å unngå kløe. Men selv om metoden har en virkning ved vepsestikk og bistikk, så er ikke noe som tyder på at det virker på et myggstikk. Det er da heller ingen gift involvert når myggen har snabelen i blodåren din.

Når du blir stukket av en mygg, spytter den en spesiell blanding av enzymer inn i deg. Hos de fleste myggarter er det enzymer som virker bedøvende og antikoagulerende. Den lille husmyggen har imidlertid også en dose histamin i spyttet sitt, og det er nettopp det signalstoffet som ser ut til å skape det kløende myggstikket.

Histamin skaper reaksjon

Histamin spiller blant annet en rolle i immunforsvaret vårt. Det skal beskytte kroppen mot fremmede stoffer. Histaminet skal fjerne det fremmede stoffet fra kroppen ved for eksempel å få oss til å nyse, klø eller gråte.

Derfor inngår histamin også ved allergi og overfølsomhet, der immuncellene våre overreagerer på et allergen, for eksempel støv eller pollen, og skiller ut store mengder histamin, som gjør symptomene spesielt uttalte.

Selv om det inntil videre bare er bevist at den lille husmyggen har histamin i spyttet sitt, er det ikke den eneste myggen som kan gi kløende myggstikk. For når en annen stikkemygg spytter ned i huden vår, oppdager immuncellene våre det fremmede stoffet og sender signal om å frigjøre histamin. Histaminet haster så til myggstikket, der det kan binde seg såkalte H-reseptorer som aktiverer histaminets effekt – for eksempel kløe.

For noen mennesker vil kløen opphøre etter noen få timer, mens andre kan ha kløende myggstikk i flere dager.

Er det første gang du blir stukket av en mygg, vil du ikke merke noe, siden kroppen fortsatt ikke kjenner myggens cocktail av enzymer. Men neste gang du blir stukket, er immunforsvaret klart med tungt skyts.

Myggstikk på ankelen

Noen mennesker kan oppleve kraftige reaksjoner ved myggstikk.

© Shutterstock

Antihistaminer kan lindre myggestikk

Antihistaminer kan heldigvis blokkere H-reseptorene, slik at effekten av histaminet reduseres. Derfor er antihistaminer også det beste våpenet mot et myggstikk når du først har blitt stukket.

Hvis du er spesielt følsom overfor myggen, kan det være en idé å ta et antihistamin et par timer før du for eksempel skal ut i skogen. Og blir du stukket, kan du fortsette å ta antihistaminer noen dager etter.

Forsøk har også vist at kløedempende gele kan ha en effekt på myggstikk.

Bør du klø på myggestikket?

Det er fristende å gi etter og klø på myggstikket, men det er best å la være.

Når du klør på myggstikket, kan du nemlig øke inflammasjonen i området og få det til å klø enda mer. Og hvis du klør hull på myggstikket, kan det bli infisert.

Video: Slik overlever mygg et regnskyll

Selv om en regndråpe veier 50 ganger mer enn en mygg, kan myggen overleve møtet med et regnskyll. Pga. myggens lave vekt utløses så lite energi ved sammenstøtet med en vanndråpe at dråpen forblir intakt og ikke mister fart. I stedet forenes myggen med dråpen og rives med i fallet. På et øyeblikk arbeider myggen seg fri med bein og vinger og flyr videre.

Les også:

Insekter

Forskere fôrer forsøksdyr med blod og virus

2 minutter
Et stik fra en hveps kan være livsfarligt
Insekter

Du kan dø av et vepsestikk

3 minutter
Insekter

Her er sommerens 5 verste blodsugere

9 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul