Oksygen er en livsnødvendig gassart for alle dyr, som de trenger for å puste. Åndedrettet er en del av den kjemiske prosessen som nedbryter maten vi spiser og trekker energi ut av den.
Oksygenets oppgave er å ta imot hydrogen, derfor er vann og karbondioksid åndedrettets avfallsprodukter.
Alle virveldyr som puster, bruker lunger for å få tak i oksygenet i luften. Når luften går inn i kroppens indre, utveksles det oksygen og karbondioksid mellom luft og blod.
Insekter har en annen løsning
Leddyrene har aldri utviklet lunger, men har løst åndedrettsfunksjonen på en annen måte. Leddyrene er en nokså uensartet gruppe av beslektede dyr, som også omfatter insekter, tusenben, krepsdyr og edderkopper.
Dyrene deler legemlig oppbygning og har blant annet et leddet og et stivt hudskjelett som både verner mot uttørking hvis de lever på landjorden, og gir dem mekanisk støtte.
Større vannlevende leddyr som kreps har utviklet utvendige gjeller med mange forgreninger, som har stor overflatekontakt med vannet og oksygenet i det. På landjorden ville gjeller ført til et altfor stort væsketap.
I stedet har landlevende leddyr utviklet indre luftrørsystemer, såkalte trakeer, som står i forbindelse med luften utenfor via porer i hudskjelettet.
Det er snakk om ganske kompliserte strukturer der luften når frem til blodet og dyrets indre organer enten ved ordinær diffusjon eller ved pumpebevegelser som kroppens muskler fremkaller.
Det har påvirket størrelsen
Zoologene mener at leddyrenes åndedrettssystem er en av årsakene til at de som landdyr aldri har utviklet former som er særlig større enn en mus. Virveldyrenes løsning på oksygenproblemet, lungene, har aldri virket som noen begrensning på hvor store de kan bli.