Forskere fôrer forsøksdyr med blod og virus

To ganger i uken får hunnmyggene et måltid blod som er varmet opp til 37 grader. Proteinene og fettstoffene i blodet skal de bruke til å danne eggene sine. Hannene får bare vann og honning, som ligner den nektaren de lever av i naturen.

Når hunnmyggene har sugd en porsjon infisert blod, bedøves de ved å bli lagt på is.

Hunnene flyttes over i beholdere og plasseres i et varmeskap, der viruset får tid til å spre seg fra tarmen til resten av kroppen.

Forskerne klipper av bein og vinger av de infiserte myggene, slik at de ikke flykter når spyttprøven skal tas. Spyttet og hodet analyseres for å se hvordan viruset når ut i myggens spytt. Herfra smitter det mennesker når myggen stikker.

Myggen tiltrekkes av menneskers lukt og utpust. Fine hår på myggens antenner er følsomme overfor bestemte duftmolekyler, og med et spesielt apparat registrerer forskerne hvordan nerveceller i hårene reagerer på ulike lukter.

Myggen slippes inn i et y-formet rør, der de kan velge mellom to beholdere med ulik duft. Forskerne er blant annet interessert i om myggen som er resistente overfor insektgift, tiltrekkes av andre stoffer enn vanlige mygg.

Med et pust i en slange blåses myggen over i et glass med gift. Laboratoriet tester blant annet nye typer gift for å finne en som er effektiv mot resistente mygg. Hvert glass inneholder den samme giften, men i ulik dose.

Forskerne smører inn sterile hanner med insektgift. Ideen er å få dem til å spre giften til hunnene når de parer seg, slik at myggen får færre unger. Giften er merket med rød farge for å vise hvor mye som overføres til hunnen.

Tre dager etter paringen legger hunnen omkring hundre egg i stillestående vann. Hunnen kan legge egg flere ganger uten å pare seg igjen, men det krever et nytt blodmåltid hver gang. Laboratoriet klekker ut opptil 3000 mygg om dagen.