En kropp på størrelse med et synålshode i rødt og svart danser på åtte bein over en varm og svett hudflekk. Den stopper.
Og så senker den en sagtakket sugesnabel med mothaker ned i huden for å suge i seg livgivende blod.
Flåtten er Nordens farligste dyr. Den biter cirka to hundre tusen mennesker i Norden hvert år. Og forskere regner med at det kommer flere og flere av dem i Norden.
Det skjer fordi temperaturen stiger. Flåtten liker våte og varme somre. Men det skyldes også at vertsdyrene til flåtten, særlig hjort og mus, også sprer seg nordover.
En ulykke kommer sjelden alene
Flåtten selv er ikke noen trussel. Men den kan infisere mennesker med særlig to sykdommer som kan få vidtrekkende konsekvenser for helsa vår.
Den ene er borreliose, som kommer av bakterien Borrelia burgdorferi. Den kan gi giktsmerter og betennelse i hjerte, hjerne, hjernehinne og nerver. Og i verste fall varige lammelser.
Den andre er skogflåttencefalitt, en hjernebetennelse som også kalles TBE, tick-borne encephalitis, og som kan forårsake lammelse, hjerneskade og i verste fall død.
Og TBE-viruset sprer seg fort. Flere europeiske land har de siste åra rapportert en økning i tallet på TBE-tilfeller, med en topp i 2018.
Forskning viser at det gjerne er voksne flåtter - og særlig hunner - som er smittebærere.
Det er rundt ni hundre flåttarter i verden, men vi i Norden trenger bare være oppmerksom på én, og det er Ixodes ricinus – skogflått på norsk.
Smittefaren når det gjelder borreliose og TBE, er størst i perioden juni–september.
Flåtten infiseres av blod fra mus
Livssyklusen til varer mellom to og fem år og har fire stadier: egg, larve, nymfe og voksen. Nymfene får borreliabakterien og/eller TBE-viruset fra mus.
Vår: Flåtten ser dagens lys
Eggene, som blir lagt i skogbunnen av en voksen hunn, klekkes.
Sommer: Det første offeret
De små nyklekkede flåttlarvene biter de første ofrene sine. Dette er vanligvis mus. Musene kan være smittet med borreliabakterier eller TBE-virus, som overfører til flåttlarven.
Neste vår: Fra larve til nymfe
Den påfølgende våren skifter larvene ham og blir til nymfer, som i motsetning til larvene kan bite og suge blod fra mennesker og større dyr.
Høst: Nå er den voksen
Flåtten skifter enda en gang ham, fra nymfe til voksen. Denne kan også suge blod fra mennesker. Til våren vil den legge egg, og livssyklusen er fullført.
Vår og sommer: Den farlige perioden
Det er i sommer- og vårmånedene at det er størst fare for å bli bitt av henholdsvis skogflåttnymfer og fullvoksen flått.
Dette må du gjøre hvis …
Skal du gå i skog om sommeren, så gå langs stien, bruk støvler og sjekk huden (de varme og fuktige stedene) for flåttbitt når du kommer hjem.
Det finnes mange kjerringråd. Mange er direkte feil. Dersom du blir bitt, skal flåtten fjernes resolutt med pinsett.
Det er ikke farlig om det sitter igjen noe i huden som du ikke får ut. Har flåtten sittet mindre enn et døgn, overfører den som regel ikke borreliabakterien.
Hvis du oppdager en rødlig sirkel rundt bittet en til to uker senere, så er du antakelig smittet. Og da må du oppsøke lege.
Her vil du få en antibiotikakur som oftest tar livet av borreliabakterien. Borreliose utvikler seg til lammende eller livstruende tilstander bare hvis den ikke oppdages i løpet av to uker.
TBE-viruset smitter imidlertid med det samme.
Etter et bitt går det typisk 10–14 dager før feber, tretthet og muskelsmerter melder seg. 75 prosent av TBE-smittede får ingen andre symptomer. De siste 25 prosentene utvikler hjernebetennelse.
Det finnes ingen kur mot TBE, men det finnes en vaksine for dem som ferdes mye i TBE-utsatte områder.