Etter 17 års kjedsomhet: Klar til to ukers fest

I årevis lever de amerikanske sikadene under bakken på en kost av ekstremt næringsfattig saft fra trerøtter. Og da endelig, etter 17 år, kaster de seg ut i et heseblesende liv der de på få uker skal finne en partner, pare seg og legge egg. 2021 er året da det største av alle kull bryter fram.

I årevis lever de amerikanske sikadene under bakken på en kost av ekstremt næringsfattig saft fra trerøtter. Og da endelig, etter 17 år, kaster de seg ut i et heseblesende liv der de på få uker skal finne en partner, pare seg og legge egg. 2021 er året da det største av alle kull bryter fram.

Gerry Broome/AP/Polfoto

Det er et naturfenomen av bibelske dimensjoner når milliarder av sikader myldrer opp av jorden i USA.

Innbyggerne må vade rundt i gummistøvler i et kriblende, knehøyt brunt vegg til vegg-teppe av sikader som dekker gressplener og gater. Hvert kull av de amerikanske sikadene som tilhører slekten Magicicada, gjør etter 17 års fravær sitt inntog og fyller i noen uker luften med sikadesang.

Hannene synger serenadene sine for å tiltrekke hunner å pare seg med og sikre artens videre overlevelse.

Og etter noen få uker er alt sammen overstått, og roen brer seg igjen.

I 2021 vil det største kullet, Brood X, velte fram, og på kort tid skape en av de meste ekstreme dyreinvasjonene som finnes på kloden.

VIDEO: Se sikader invadere Cincinnati i USA:

Amerikanere måker fortauene

En livssyklus på 17 år er rekord blant insekter, og de aller fleste av de opp mot tusen sikadeartene som finnes i hele verden, har en kortere syklus på 1–7 år. Den lille gruppen av arter i slekten Magicicada skiller seg ut ved sin livssyklus på enten 17 år eller 13 år.

Den mangeårige syklusen er en særdeles effektiv forsvarsmekanisme mot sikadenes naturlige fiender som fugler, parasitter eller rovinsekter. Sikadekullene kommer frem bare hvert 13. eller 17. år, mens de i årene imellom lever skjult nede i jorden i ulike nymfestadier.

17 års kamp i et jordhull

Når eggene er utviklet til nymfer, foregår de neste fem stadiene i sikadenes liv nede i jorden – godt beskyttet mot fiender. Imens lever nymfene av saften fra trerøtter.

Dag 1

Hunnen legger opptil 600 egg i V-formede små renner i barken på de ytterste små grenene på løvfellende trær. Eggene er fordelt i porsjoner på ca. 20 egg i hver renne.

© J. H Robinson/Getty Images

Uke 6-10

Eggene i barkrennene klekkes til det første nymfestadiet etter 6–10 uker.

© J. H Robinson/Getty Images

6-10 uker

De nyklekte nymfene faller ned på bakken og begynner straks å bore seg ned til 30 cm dybde eller mer.

© C.R. Arbogast/AP/Polfoto

0-17 år

Nymfene lever av saft fra trerøtter. Saften er svært næringsfattig og en av årsakene til at sikadene utvikler seg uhyre langsomt mens de er nede i jorden.

© C. Capozziello/Scanpix

År 0-17

Nymfene går gjennom i alt fem stadier i skjul nede i jorden. Nymfene avstøter et lag hud mellom hvert stadium, men har samme struktur og antall ben i alle fem stadier.

© NatureP rod./Nature pl

Parasitter og rovdyr kan spesialisere seg i å leve av sikader bare hvis de selv har en livssyklus av samme lengde og kan formere opp ungene i de selvsamme årene. I virkeligheten har det ikke lykkes for noen av sikadenes naturlige fiender.

Mordervepsen, som er en av sikadenes aller verste fiender, har en livssyklus på bare ett år, og den må derfor mellom sikadeårene forsøke å leve av andre arter. Et eksempel på to arter som har tilpasset livssyklusen nesten perfekt til hverandre, er lemen og fjellrev. Når det er år med mange lemen, lever fjellrevene godt og føder mange unger.

Når det er mange unger, gjør de etter hvert store innhugg i lemenbestanden – noe som i sin tur fører til mindre mat til fjellrevene, og dermed blir det færre av dem. Når det er færre rovdyr, øker antallet lemen igjen, og etter et par år har rovdyrene på nytt herlige dager. Men sikadene narrer derimot fiendene sine med en annen og enkel strategi.

Amerikanerne måtte i 2013 venne seg til milliardvis av sikader som lå overalt i hager og parker.

© K. Kasmauski/Corbis/Polfoto

12 kull herjer i USA

Forskerne har registrert 14 forskjellige kull av de amerikanske sikadene, som bryter frem med 17 års mellomrom og herjer forskjellige deler av USA.

Et av kullene er likevel ikke sett siden 1954, og forskerne antar derfor at kullet har dødd ut.

Når insektene er over bakken, er de et ekstremt lett bytte for fiender som for eksempel fugler, som nyter å fortære de nyutklekte, myke sikadene før de får hardt skall. Men når sikadene velter frem i milliardstore antall, makter fienden ganske enkelt ikke å spise alle.

Sikadene som overlever rekker å bli til fullt utviklede sikader som kan krype i sikkerhet i tretoppene, klare til å finne en make å reprodusere seg med.

De ufattelige mengdene med sikader – opptil en million per hektar – var i 2013 så enorme at innbyggere i områdene måtte ta frem skuffer for å rydde veier og fortau, og på hvert gatehjørne sto søppelcontainere fulle til randen av insekt hammer fra de millionene av sikader som hadde dukket opp fra grunnen bare noen dager tidligere.

14 dager over bakken

Når sikaden dukker opp av bakken etter 17 år, har den vel to uker på å skifte ham, lokke til seg en make med sang og pare seg. Deretter venter bare den visse død.

Dag 1

Nymfens signal til å bore seg vei opp kommer når temperaturen stiger til 17 °C i 20 cm dybde. De siste ukene har nymfen bygd utgangstunneler.

© D.A. Murawski/NGS

Dag 2

Nymfen kryper opp i nærmeste vegetasjon for å finne et egnet sted til å gjennomgå siste ledd i utviklingen til voksen sikade.

© D. Wechsler/Nature pl

Dag 6-8

Sikaden skifter ham og tørker så godt i løpet av cirka seks dager at det ytre skjelettet – eksoskjelettet – er herdet til livet som voksen sikade.

© C. Hunt/Corbis/Polfoto

Fra dag 8

Hannene samler seg i flokker i tretoppene. De flyr fra tre til tre og skaper med to organer på hver side av bakkroppen sikadesang som tiltrekker hunner de kan pare seg med.

© C. Kaster/AP/Polfoto

Fra ca. dag 10

Parringen foregår, når hunnerne “klikker” som svar på, at de er villige til at parre sig. Cikaderne skal finde en mage i løbet af få dage, før de dør.

© ALAMY/ALL OVER

Sikader overlevde kulden i istiden

Sikadenes lange livssyklus oppsto sannsynligvis for rundt 1,5 millioner år siden i den geologiske perioden kalt pleistocen, som begynte 2,6 millioner år før vår tid og strakte seg til slutten av siste istid for
cirka 11 500 år siden.

Store klimasvingninger var karakteristiske for denne perioden, og for at sikadene skulle ha en bedre sjanse til å overleve, trakk de larvetiden i langdrag og ventet på gunstigere værforhold.

Sikadenes forfedre utviklet en livssyklus der veksten i nymfestadiene foregikk uhyre langsomt. Nymfene går ikke egentlig i hi, men utvikler seg så ekstremt langsomt fordi de lever av saft fra trerøtter som er svært næringsfattig.

Sunn munnfull: Sikader inneholder mye ­protein og bare litt fett – og egner seg som en sunn snack.

Hanner synger som trykkluftbor

Selv om sikadene tilbringer det meste av livet nede i jorden, er det de få ukene som voksne som er avgjørende for at insektene reproduserer seg med hell.

I Sørstatene i USA begynner sikadeutbruddene oftest i slutten av april og begynnelsen av mai, mens insektene kravler frem i de nordlige statene først i mai eller begynnelsen av juni.

Voksne sikadehanner og -hunner beveger seg mot tretopper der de befinner seg de neste én eller to ukene for å finne en make å pare seg med, før de dør etter to–tre ukers hektisk voksenliv over bakken.

Milliardvis av rødøyde amerikanske sikader velter frem etter en uendelig barndom nede i jorden.

© C. Hunt/Corbis/Polfoto

Barndom nede i ­jorden sikrer at sikadene overlever

Sikader forsvarer seg mot fiender som fugler, parasitter og rovinsekter ved å leve i en 17-årig livssyklus nede i jorden. På den måten unngår de at rovdyr kan spesialisere seg i å spise dem.

Mordervepsen, som er en av sikadenes verste fiender, kommer for eksempel til kort overfor sikadene.

Sikaden må tiltrekke seg en make fra samme kull som den selv tilhører, slik at synkroniseringen av livssyklusen ikke kommer i utakt. Evolusjonen har resultert i at kullene aldri er i utbrudd over bakken samtidig, og de forskjellige sikadeartene unngår dermed å pare seg med hverandre.

Når de voksne sikadehannene fremfører sine flerstemmige, øredøvende konserter i tretoppene, er lyden så intens at den kan sammenlignes med lyden fra en trykklufthammer eller en T-bane. Lydnivåer opptil 100 dB er blitt målt.

Når de voksne sikadehannene frem­fører sine flerstemmige, øredøvende konserter i tretoppene, er lyden så intens at den kan sammenlignes med lyden fra en trykklufthammer eller en T-bane.

I 1902 overdøvet sikader nesten talen til den amerikanske president Roosevelt på en årlig minnedag for falne soldater. Da bølgen av kull 2-sikader brøt frem på østkysten av USA våren 2013, fra North Carolina i sør til Massachusetts i nord, var støyen så massiv at innbyggerne måtte rope til hverandre for å overdøve sikadesangen.

Tre små, røde prikker i pannen fungerer som et sett ekstra øyne som polariserer sollyset og motvirker reflekser fra sollys.

© Tony Kurdzuk/Corbis/Polfoto

Forskere forutser neste utbrudd

Biologene har identifisert 14 kull med en livssyklus på 17 år, og fire kull med en 13-årig syklus. To av kullene har imidlertid dødd ut. Nå arbeider forskerne med å finpusse kartet over sikadenes utbredelse.