Dyreriket styres av kjemi

Syre mot ugress, sexeliksirer som øker fertiliteten, og byger av etsende bomber – det syder og bobler når småkryp åpner naturens kjemisett.

Mark Moffett/Minden Pictures

Det illeluktende skummet blir dannet i to kjertler i hodet.

© NaturePL

Vond lukt jager vekk rovdyr

Hvis skumgresshopper føler seg truet, blåser de ut luft gjennom et sekret som de skiller ut fra to kjertler i kroppen. Luftgjennomstrømningen danner et stivt, illeluktende skum. Stanken er så fæl at alle fiender – selv mennesker med vår middelmådige luktesans – blir tvunget på flukt.

Marihønene bruker et lignende knep som siste utvei hvis de har endt i munnen på et rovdyr. Når en marihøne blir behandlet hardhendt, skiller den ut noen klare gule, oransje eller røde dråper fra leddene i beina ved en såkalt refleksblødning. Sekretet lukter og smaker så ille at marihønene som regel slipper unna med livet i behold.

Jo skarpere pigger frøbillen har på penisen, jo mer avkom får den.

© PSmicrographs og POWER AND SYRED/SPL/Scanpix

Solid penis baner vei for sexeliksir

Den lille frøbillen har en fryktinngytende penis med spisse og skarpe pigger som brukes til å flerre hull i hunnens kjønnsgang.

Biologen Göran Arnqvist, Uppsala Universitet i Sverige, har funnet ut at jo lengre pigger frøbillen har på penis, desto flere avkom får han ut av en paring. Det skyldes at sædvæsken inneholder et kjemisk stoff som modner hunnens egg.

Stoffet blir lettere overført til hunnen når kjønnsgangen hennes er revet i stykker, og dermed sikrer hannen at det er hans sæd, og ikke sæd fra andre hanner, som befrukter eggene.

Nakensneglens farger advarer om at den er et levende giftdepot som rovdyr bør holde seg unna.

© Tim Laman/NaturePL

Fargerik snegl spiser seg giftig

På tross av nakensneglens fargeprakt kan den fritt kravle rundt på korallrevet i fred for andre dyr. De hissige grønnsvarte fargene advarer nemlig fiendene om at sneglen er blant verdens giftigste dyr.

Nakensneglen produserer sin egen gift eller overtar gift fra havsvamper og nesleceller fra polyppdyr som den spiser. Byttedyrenes nesleceller vandrer fra tarmkanalen gjennom nakensneglen uten å skade den.

Når neslecellene har nådd fram til sneglens bakkropp, konsentreres de og utgjør en av naturens sterkeste gifter.

Bombarderbillen kan kontrollere bombesiktet ved å bevege en ventil i bakkroppen.

© Thomas Eisner/PNAS

Bille avfyrer 500 bomber i sekundet

Bombarderbillens bakkropp er gjort om til en bombefabrikk, der en lang rekke kjemikalier blir blandet til en eksplosiv, etsende cocktail.

Bombarderbillen er det eneste dyret som kan produsere eksplosive stoffer. Dyret tilhører en stor gruppe løpebiller på over 500 arter. Alle kan holde fiender på avstand ved å blande sprengstoff i et kammer i bakkroppen og deretter sprøyte det på dem.

Bombarderbillenes sprengstoff består dels av såkalt hydrokinon, og dels av hydrogenperoksid, som produseres i to ulike kjertler i dyrets bakkropp. Når billen føler seg truet, strømmer stoffene inne i et spesielt kammer.

Her tilsettes enzymer som på brøkdelen av et sekund får temperaturen i kammeret til å stige til kokepunktet, slik at trykket stiger voldsomt. Gjennom en ventil i bakkroppen sender billen ut kokende, etsende dråper med et høyt smell.

Bombarderbillen kan produsere opptil 500 kontrollerte eksplosjoner i sekundet.

Bomber produseres under høyt trykk

Hydrogenperoksid og enzymer omdanner bombarderbillens bakkropp til et eksplosivt inferno

Kjertler leverer ingredienser

Bombarderbillens sprengstoffabrikk består av to store kjertler i bakkroppen. Kjertlene danner hydrogenperoksid og ustabile organiske forbindelser som kalles hydrokioner.

Enzymer øker trykket

Stoffene pumpes inn i et spesielt blandingskammer med tykke vegger. Så starter enzymer kjemiske reaksjoner som får temperaturen og trykket i kammeret til å stige eksplosivt.

Etsende bomber skyder ut

I den ene enden av kammeret stenges en ventil, slik at sprengstoffet ikke trenger inn i billens kropp. Samtidig åpnes en annen ventil som sender en byge av etsende dråper ut i lufta med et smell.

Sommerfuglen gjennomgår fire stadier. I puppestadiet er den helt oppløst.

© John cancalosi, Simon Colmer/NaturePL

Larver bryter ned seg selv

I insektenes verden er unger og voksne individer enormt ulike fra hverandre hos de aller fleste artene. Mesteparten av insektene vokser ikke bare til, men gjennomgår en omfattende forvandling – også kjent som en metamorfose.

Når et insektegg klekker, dukker det fram en larve som har det å spise så mye som mulig som sitt eneste mål. Med jevne mellomrom skifter larven hud, slik at den kan vokse seg større.

Når den har nådd en passende størrelse, forpupper den seg og begynner en større ombygging. Huden blir stivere og mørkere, og samtidig produserer larven enzymer som bryter ned det meste av kroppen til en ensartet masse.

På dette tidspunktet inneholder puppen stort sett bare en tynn suppe av celler og næringsstoffer. De grunnleggende delene av noen av organsystemene, for eksempel tarmsystemet eller larvens pustesystem, kan være bevart. Det samme er en serie av såkalte imaginalskiver – små, aktive celleklumper som bruker suppen til å danne det voksne insektets ulike kroppsdeler som for eksempel bein, vinger, øyne og munndeler.

Når ombygningen er overstått, revner puppen. Det voksne insektet kan kravle ut og begynne på sin del av artens livssyklus.

Hvert eneste ledd langs tusenbeinets lange kropp kan skille ut dråper av blåsyre.

© Walter Siegmund

Blåsyre gjør tusenbein uspiselige

Mange dyr sender ut etsende, illeluktende eller giftige stoffer, men ingen er så utspekulert som tusen­-beinet Harpaphe haydenianas blåsyre. Tusenbein er langsomme og trenger derfor en aktiv måte å forsvare seg på.

Blåsyren produseres i kjertler som sitter parvis i hvert enkelt segment, langs hele kroppen. Hvis for eksempel et rovdyr tar fatt i et tusenben, eller en fugl tar det i munnen, skilles blåsyren ut i dråper på siden av dyret og begynner å fordampe.

Det får selv sultne rovdyr til å spytte ut tusenbeinet i en fart.

Sædpakke etser seg inn til eggene

Fløyelsdyr er en gruppe ormelignende dyr som ligner en krysning mellom skogsnegler og sommerfugllarver. Hos medlemmer av slekten Peripatopsis legger hannen små pakker med sædceller på ryggen av hunnen.

Sædpakkene framprovoserer en reaksjon inne i hunnen, der grupper av spesielle celler, såkalte amøbocytter, samler seg under sædpakkene og begynner å bryte ned hunnens skinn ved hjelp av enzymer.

Når det er hull i skinnet, svømmer sædcellene inn i hunnens kroppshule og finner fram til eggene.

Selvmordsbombere har skjulte giftkamre i kroppen

I krig mot andre maur sprenger mauren Camponotus saundersi seg selv i lufta. Den eksploderende mauren innhyller omgivelsene i et klissete, giftig sekret som dreper alle fiender i nærheten. Maurens selvmordsaksjon er mulig på grunn av to kjertler som går fra kjevene og helt ned i bakkroppen.

I en truet situasjon kan mauren spenne magemusklene og krumme seg sammen, slik at mageskinnet og kjertlene sprekker. Mauren sprenger seg selv i lufta som en siste utvei for å sikre koloniens overlevelse.

Mark Moffett/Minden Pictures

Gartnere dreper ugress

Sitronmauren luker territoriet sitt, slik at det til slutt bare er maurens favorittplanter på skogbunnen.

Flekkene der maurene har fjernet «ugress», er ofte på størrelse med to eneboligtomter. Mens vi må ty til ugressmiddel, bruker maurene egenprodusert maursyre til å forgifte uønskede planter. Etter et døgn må planten gi opp.

Maurene flytter inn i små knoller i favorittplanten. Til gjengjeld for gjestfriheten får planten rikelig med plass å boltre seg på. Fenomenet har blitt kalt djevlehager fordi stammefolk i Amazonas tradisjonelt mente at feltene var hjemsøkt av onde ånder.

Alex Wild

Maur forgifter fiende på avstand

Som en hær myldrer bataljoner av maur på krigsstien, inn over termittuen. Målet for dagens slag er total erobring. Termittene forsvarer hjemmet sitt tappert, og forsøker å stanse maurene med kraftige bitt, uansett fiendens styrke og antall, men de står overfor en motstander med et hemmelig og avansert våpen.

Maurene vender bakkroppen mot termittene og sender ut en usynlig sky av gift som etterlater ofrene omtåket og hjelpeløse – på ryggen med sprellende bein – lammet og etter noen få minutter døde.

Mange maur bruker brodden på bakkroppen til å forgifte fiender med kjemiske stoffer som maursyre, men afrikanske Crematogaster striatula bruker brodden som spray som kan forgifte fiender på fem-ti millimeters avstand.

PATRICK LANDMANN/SPL

Les også:

Kan kaffegrut kverke maur
Insekter

Maur - Kan kaffegrut kverke maur?

0 minutter
Insekter

Hvordan kommuniserer maur?

0 minutter
Insekter

Hvordan kan maur være så sterke?

2 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!