Du kan ikke leve uten småkryp

En fjerdedel av klodens insekter har forsvunnet på 30 år. Forsvinner de helt, forsvinner vi selv også. De små krypene er helt avgjørende for at menneskeheten skal overleve, og du kan hjelpe forskerne med å redde dem.

En fjerdedel av klodens insekter har forsvunnet på 30 år. Forsvinner de helt, forsvinner vi selv også. De små krypene er helt avgjørende for at menneskeheten skal overleve, og du kan hjelpe forskerne med å redde dem.

Shutterstock

Solen har fortsatt ikke stått opp, men biologen Bradford Lister og medhjelperne hans er allerede i full gang i regnskogen i Puerto Rico. De legger ut insektfeller på skogbunnen og oppe i trærne. Tolv timer senere, ved solnedgang, er Lister og folkene hans tilbake på stedet for å samle inn fangsten.

Da Lister 36 år tidligere foretok akkurat samme prosedyre på akkurat samme sted, fanget en felle på bakken gjennomsnittlig inn 473 milligram tørrvekt av insekter om dagen, mens en felle i trærne fanget 37 milligram.

Denne gangen er det 13 milligram per felle på bakken og 5 milligram per felle i trærne – et fall på henholdsvis 97,3 og 86,5 prosent siden siste besøk.

Bille

Biller er sammen med blant annet bier og sommerfugler noen av de hardest rammede insektene i verden.

© Shutterstock

Det som har skjedd med insektene i Puerto Rico, er bare et utsnitt av en katastrofal global tendens.

Verden over melder forskere om faretruende fall i antallet insekter.

Sist nytt kommer fra en internasjonal forskergruppe som har samlet og analysert 166 langvarige studier fra nesten 1700 ulike steder i verden mellom 1925 og 2018.

Konklusjonen er at den insektbestanden i verden faller med ni prosent hvert tiår. Omkring en fjerdedel av klodens insekter har forsvunnet siden 1990, og halvparten har gått tapt over de siste 75 årene.

Insektenes kurs mot avgrunnen er på vei til å kvele livet på jorden – også oss selv.

De små krypene er grunnpilaren i planetens økosystemer, og ifølge noen eksperter ville vår egen art dø ut i løpet av bare noen måneder, hvis insektene forsvant.

Forskerne kjemper nå mot klokken for å avsløre katastrofens årsaker og finne effektive løsninger som kan redde insektene – og menneskeheten – før det er for sent.

Småkryp regjerer kloden

Insektenes suksess er vanskelig å overvurdere. Selv med gigantiske tap over de siste tiårene finnes det fortsatt mange insekter. Det er antagelig om lag ti trillioner individer i verden – med en biomasse som er 17 ganger større enn alle mennesker til sammen.

De seksbeint dyrene utgjør en svært stor andel av klodens arter og har invadert samtlige økosystemer unntatt dyphavet.

Omkring halvparten av planetens vel to millioner kjente arter av dyr og planter er insekter, og de utgjør om lag 90 prosent av alle dyrearter.

Forskerne regner dessuten med at omkring 4,5 millioner insektarter fortsatt ikke har blitt beskrevet av vitenskapen.

Mange ukjente arter lever antagelig under enestående forhold i områder som fortsatt ikke er skikkelig utforsket, som for eksempel i en bestemt type jord, under døde blader dypt inne i tett regnskog eller høyt oppe i golde fjellområder.

Insektenes enorme antall skyldes særlig en formidabel fruktbarhet; for eksempel kan dronninger av den afrikanske maurarten Dorylus wilverthi legge et kull på tre–fire millioner egg hver måned.

Og en østafrikansk termittdronning pumper ut et egg hvert tredje sekund, noe som svarer til nesten 30 000 egg i døgnet, altså mer enn 164 millioner egg løpet av et liv på 15 år.

Insekter er i fritt fall

Insektenes ufattelige suksess er kanskje snart et overstått kapittel. Antallet faller drastisk – særlig i USA og Europa.

I en studie fra 2017 konstaterte en forskergruppe at mer enn 75 prosent av de flygende insektenes biomasse er forsvunnet fra naturreservater i Tyskland i løpet av 27 år.

Og i 2019 kunne andre forskere avsløre at mer enn 40 prosent av klodens insektarter er i tilbakegang, og en tredjedel av alle arter er truet.

Forskerne regnet seg fram til at insekter utryddes åtte ganger raskere enn pattedyr, krypdyr og fugler.

Rekordbok: Billen Onthophagus taurus kan trekke 1141 ganger sin egen vekt. Det svarer til at et menneske trekker 85 tonn.

Det eneste lyspunktet er at ferskvannsinsekter som for eksempel mygg lever i beste velgående.

Antallet ferskvannsinsekter øker med elleve prosent hvert tiår. Årsaken er antagelig forbedrede leveforhold på grunn av menneskelige innsats for å rense forurensede innsjøer og elver.

Ferskvannsinsektene utgjør imidlertid bare omkring ti prosent av alle insektarter og er ikke like viktige for de økosystemene som vi selv er avhengige av.

Mennesket vil dø ut

Uten insekter ville klodens økosystemer kollapse, og noen eksperter mener at mennesker ikke vil overleve mer enn noen få måneder før mangelen på mat utrydder arten vår.

Insektene er særlig viktige for landbruket. Selv om bønders verste fiender er insekter som spiser matplanter, er de aller fleste småkrypene til hjelp for landbruket.

Bestøvere som bier og vepser transporterer pollenstøv mellom planter og optimerer dermed utbyttet av avlingene.

Og insektene under jorden er helt essensielle for at jorden kan brukes til landbruk.

De er helt avgjørende for landbruket og er på vei til å bli en uunnværlig matvare selv. For øvrig sørger de for at vi ikke drukner i avføring. Insektene er klodens oversette helter.

Bier bestøver blomster
© Shutterstock & Ken Ikeda

Bier er pengemaskiner

96 prosent av alle blomsterbærende planter i verden – også 70 av de 100 mest utbredte matvarer – er avhengige av bestøvere for å kunne reprodusere seg. Bier er de suverent viktigste bestøverne, og ville bier og honningbier bidrar med om lag 20 000 kroner hver per hektar til produksjonen av avlinger.

Biller begraver lort
© Shutterstock & Ken Ikeda

Biller gjør drittjobben

Hver av klodens om lag en milliard kuer skiller ut opp mot ti tonn avføring årlig. Vi ville drukne i avføring hvis det ikke var for jordens vel 6000 arter av gjødselsbiller. Billene samler inn og bryter ned avføring effektivt og sørger for eksempel for at en kuruke blir brutt ned omkring 20 prosent raskere enn den ellers ville ha gjort.

Græshopper er fremtidens mad
© Shutterstock & Ken Ikeda

Gresshopper er framtidens mat

Uten insekter som matkilde vil vi ikke kunne brødfø klodens befolkning om bare noen tiår. Et av de insektene som har størst potensial som næringskilde, er gresshopper. I tillegg til å være proteinrike og klimavennlige kan de også høstes i stort antall. I visse områder i Mexico er det ikke unormalt for en lokal familie å høste 50–70 kilo gresshopper i uken.

Dyrenes ganger øker jordkvaliteten ved å sørge for at oksygen og vann kan trenge inn.

Det framskynder nedbrytningsprosesser av dødt materiale fra dyr og planter, som igjen sørger for næringsstoffer i jorden. Og insektene hjelper nedbrytningen ytterligere på vei ved å fordøye store mengder planterester.

Småkrypenes aktivitet gjør samtidig jorden bedre til å holde på vannet, gjør det lettere for planterøtter å trenge gjennom jorden og forhindrer erodering av jordens overflate.

Endelig er mange rovinsekter og parasittiske insekter med på å holde kontroll på skadedyrene som angriper bøndenes åkre.

Uten insektene ville produksjonen av matvarer bryte sammen.

Kakerlakker redder liv

I tillegg til bidragene til landbruket fungerer insektene selv som mat for mennesker.

Omkring to milliarder mennesker spiser i dag insekter som gresshopper, biller, maur og sommerfugllarver.

Inntak av insekter skjer særlig i fattige land, men i framtiden vil det antagelig også bli utbredt i resten av verden fordi de små dyrene utgjør en mye mer klimavennlig kilde til protein enn kuer, griser og fjærkre.

Insektene gir oss dessuten honning, voks, silke, fargestoffer og shellak – et produkt som blant annet brukes til overflatebehandling av matvarer og som ingrediens i kosmetikkprodukter.

Rekordbok: Skumsikaden Philaenus spumarius kan hoppe 115 kroppslengder og akselererer 50 ganger raskere enn et jetfly.

De leverer også kjemiske stoffer som potensielt kan brukes til å redde millioner av menneskeliv.

Et av dem kommer fra kakerlakken, som på grunn av sine uhygieniske livsvilkår har utviklet et effektivt forsvar mot bakterier.

Stoffer fra kakerlakkers hjerne drepte i et forsøk 90 prosent av multiresistente bakterier, også MRSA-stafylokokker og E. coli, som ble testet. Oppdagelsen er helt avgjørende, for legene holder på å gå tom for nye typer antibiotika som kan bekjempe de farlige bakteriene.

Giften fra bier og veps inneholder også potensielle legemidler, som ikke bare kan ta livet av multiresistente bakterier, men også kreftceller. Dessuten kan giften dempe smerter og hevelser forbundet med gikt, betennelse og sklerose.

Småkryp er truet fra flere hold

En av de største truslene insektene står overfor akkurat nå, ødeleggelse av naturlige levesteder.

Hoveddelen av klodens insekter lever i skog, og vi rydder omkring 120 000 kvadratkilometer tropisk skog årlig.

De arealene blir ofte til landbruksjord som sprøytes med plantevernmidler, og de giftige sprøytemidlene dreper ikke bare skadedyr, men også alle andre insekter – spesielt bestøvere.

Plantevernmidler er en av hovedårsakene til de dramatiske fallene i antallet flygende insekter, særlig i Tyskland, over de siste 30 årene.

Plantevernmidlene har blant annet rammet biene hardt, men en annen gruppe av bestøvere er kanskje i enda større problemer.

En kartlegging av sommerfugler i Danmark har avslørt at hele 52 av 69 arter er redusert markant i antall, og noen av artene har ikke blitt observert i det hele tatt i 2020.

For eksempel er tislesommerfuglen, som i gjennomsnitt ble observert 16 458 ganger i året i 2016–2019, bare blitt sett 168 ganger i 2020 – et avvik på 99 prosent.

Monarksommerfugl

På 1980-tallet talte forskerne omkring fem millioner monarksommerfugler i California. I 2018 og 2019 var antallet nede på omkring 30 000.

© Shutterstock

Også den amerikanske monarksommerfuglen har opplevd et fall på over 99 prosent i California siden 1980-tallet, og forskere frykter at arten er utryddet i løpet av de neste 20 årene.

Plantevernmidler påvirker dessuten insekter som ikke er i direkte kontakt med avlingene våre. Giftstoffene sirkulerer i jord og vann – selv i områder der det ikke sprøytes.

I et langvarig tysk forsøk oppdaget forskerne at vanlige svarte maur påvirkes negativt av selv små mengder av plantevernmiddelet thiamethoxam i bakken.

Ved første overvintring viste ikke maurkoloniene tegn på svekkelser, men ved andre overvintring hadde de ble koloniene blitt markant mindre.

I en annen tysk studie framhevet forskerne dessuten at klimaendringer utgjør en alvorlig trussel mot insektenes eksistens.

Parasitter erstatter plantevernmidler

Forskerne kjemper nå for å finne en løsning på problemene.

Beskyttelse og gjenoppbygging av leveområder er det viktigste skrittet.

Men vi kan også gjøre en effektiv innsats på vår egen hjemmebane. Byer har ifølge en ny studie et stort potensial til å øke antallet insekter. Bygninger og asfalt er en ødemark for de små krypene, men ved å plante blomster og blomsterbærende trær kan insektene trives.

Særlig lønn, eik og pil kommer insektene til gode, men fordi de bare blomstrer om våren, foreslår forskerne også å legge til planter og trær som blomstrer om sommeren.

Forbud mot plantevernmidler er et annet sterkt kort i kampen for å redde insektene. Problemet er at et slikt tiltak gjør åkre sårbare overfor skadedyr.

Heldigvis har forskerne funnet et alternativ til giftstoffer: skadedyrenes naturlige fiender.

For eksempel oppdaget engelske forskere ved en tilfeldighet at den parasittiske vepsen Microctonus brassicae boltrer seg i kolonier av rapsjordlopper, som forårsaker store skader på rapsåkre.

Vepsene rammer rapsjordloppene ved å legge egg i dem, slik at loppene blir sterile og senere dør når vepsens larver bryter gjennom fordøyelsessystemet deres.

Skap din eget insektparadis

Du kan selv gjøre mye for å redde insektene. Du kan pryde hagen din med blomster til nektartørste bestøvere, la høstbladene bli liggende på gressplenen som beskyttelse til overvintrende kryp og la gresset få lov til å gro litt lenger.

Du kan også etablere såkalte insekthoteller i hagen eller på verandaen som insektene kan bo i. Insekthoteller er trekonstruksjoner med små hull som kan brukes av sommerfugler, bier, vepser, marihøner og biller.

Rekordbok: Den australske løpebillen Cicindela eburneola kan løpe 171 kroppslengder i sekundet – 7 ganger mer enn en gepard.

Hotellene må være skikkelig konstruert. Hvis de for eksempel har for store hull eller mangler et tak til beskyttelse mot regn, kan de gjøre mer skade enn gagn.

Forsøk fra Nederland har avslørt at dårlige hoteller øker biers risiko for å bli ofre for parasittiske vepser. Og manglende beskyttelse mot regn kan fremme veksten av sopp som potensielt gir insektene sykdom.

Hotellene må også vedlikeholdes; for eksempel bør hullene inspiseres og eventuelt renses når insektene har forlatt dem.

Hvis det gjøres skikkelig, er hotellene imidlertid en stor fordel for insektene, som i dag mangler naturlige bosteder. I hotellenes hull kan insektene legge egg og utvikle larver, gå i hi om vinteren og skjule seg for rovdyr.

Så bare kom i gang. Det gjelder både insektenes og menneskehetens framtid.