I 2007 ble forskere møtt av et grusomt syn da de undersøkte en halvannen kilometer lang uttørket lavatunnel i det nordvestlige Saudi-Arabia.
Helt innerst i Umm Jirsan-grotten fant de store hauger av hundretusenvis av knokkelrester fra blant annet esler, gaseller, geiteantiloper, hester og – mennesker.
Først nå har arkeozoologer fra det tyske Max Planck-instituttet funnet ut at en hyeneart antagelig har bygd opp massegraven over sju tusen år.
Knokkelrester peker ut gjerningsperson
I en vitenskapelig artikkel har forskerne analysert bitemerker, spor etter fordøyelse og størrelsen på knokkelrestene og sett dem i sammenheng med egenskapene hos de dyrene som er kjent for å samle åtsler i grotter.
Analysen peker på at stripehyener (Hyaena hyaena) har satt tennene i knoklene og samlet dem gjennom årtusener.
Massegravens opprinnelse har hittil vært omdiskutert fordi stripehyener ikke lenger lever i området.
Knokkelfunnene stemmer overens med hyeneartens atferdsmønster. Den samler nemlig knokler dypt nede i grotter – i motsetning til for eksempel ulv.
Skadene på knoklene kan samtidig stemme overens med stripehyenenes kjever og tannstilling.
Furer og hull på denne forbeinsknokkelen stemmer overens med hyenenes tanngard.
Noen knokler er bitt tvers over, noe som utelukker mindre åtseletere, som rev.
Forskerne fant seks menneskehodeskaller, som ifølge forskerne er havnet i hulen fordi hyenene har samlet begravde kropper. Hyener har tidligere gravd opp menneskelik og bare etterlatt kraniumknokkelen.
Stripehyener jager i flokk, men spiser også ofte åtsler. Arten lever i India, Nord-Afrika og Midtøsten, men er nå kategorisert som nær truet.
Hulefunn kan oppklare regionens fortid
Ørkenen i Saudi-Arabia er et goldt område som ikke byr på så mange biologiske levninger fra fortiden, siden varmen bryter ned alt, selv bein.
Derfor er knokkelhaugene i Umm Jirsan-grotten et enestående funn som kan gi et innblikk i livet i regionen for opptil sju tusen år siden.
Forskere vil nå forsøke å trekke ut genmateriale fra knoklene. Med isotoper fra tenner kan de vurdere hva fortidens dyr levde av, og hvor de migrerte fra.
Utforskningen håper de blant annet kan være med på å oppklare når og hvordan områdets befolkning gikk fra å være jegere til å være gjetere.