Hvorfor mister dyr halen?

Hvis et menneske eller et dyr griper en firfisle i halen, blir dyrets hale brukket av. Angriperen står igjen med halespissen mens firfislen stikker av, nå bare utstyrt med en liten halestump. Selv om det ser voldsomt ut, er det en relativt enkel biologisk avledningsmanøver som har som funksjon å konsentrere angriperens fulle oppmerksomhet om halespissen slik at firfislen kan komme seg i sikkerhet. Firfislens primære forsvar er hastigheten og evnen til å kamuflere seg, men når nesten alt håp er ute, ofrer dyret halen for å redde seg. Umiddelbart kunne man tro at det trengtes en del kraft til å rive av halen, men det er ikke tilfellet. I alle halevirvlene er det svake soner, en biologisk pendant til perforert papir. I mange tilfeller er det faktisk firfislen selv som forårsaker at halen blir revet av. Ved å spenne noen spesielle muskler i halen i et kraftig rykk er dyret i stand til selv å knekke en av de svake virvlene. Bruddet er til og med rent – såret blør nesten ikke – og i løpet av noen måneder vokser det ut en ny hale. Et tilsvarende fenomen er kjent fra mange andre steder i dyreriket. Både krepsdyr, edderkoppdyr og en rekke insekter kan ofre ben eller vingedeler til eventuelle fiender for selv å unnslippe. Dyr som krabber og edderkopper kan også selv rive av et ben og overlate det til fienden.