Hvorfor har dyr værhår?
Værhår er en spesialisert form for hårvekst som fungerer som følere for å lokalisere mat og navigere i mørke. Hårene sitter ofte på leppene eller rundt dyrets snute, men de kan også befinne seg andre steder, og katter har for eksempel værhår fordelt overalt i pelsen. Hårene er kraftige og stive, men likevel bøyelige, og de har en hårsekk omgitt av blodkar og nerveceller som kan oppfatte ørsmå bevegelser.

Værhår er en spesialisert form for hårvekst som fungerer som følere for å lokalisere mat og navigere i mørke. Hårene sitter ofte på leppene eller rundt dyrets snute, men de kan også befinne seg andre steder, og katter har for eksempel værhår fordelt overalt i pelsen. Hårene er kraftige og stive, men likevel bøyelige, og de har en hårsekk omgitt av blodkar og nerveceller som kan oppfatte ørsmå bevegelser.
Katter kan blant annet bruke værhårene til å føle om et hull er for lite til å forsere, og værhårene på kroppen føler ørsmå luftstrømendringer som er nok til å fortelle katten at den har passert en gjenstand. Mange dyr har værhår. De finnes også på dyrene i havet, og blant annet hvalrossen er totalt avhengig av dem på den tiden av året når den dykker ned i mørket på bunnen for å ete skjell.
Med værhårene kan hvalrossen føle gjenstander så små som et viskelær. Forskerne kjenner foreløpig ikke alle værhårets funksjoner, men ut fra rotteforsøk vet de at mange områder blir påvirket dersom værhårene blir fjernet. Det går ut over dyrets evne til å skjelne overflater, til å oppfatte tredimensjonalt og til å svømme like godt som før. Andre forskere har påvist at seler med bind for øynene kan forfølge en miniubåt i mange minutter etter at den passerte. Man tror værhårene fornemmer et ”trekkspor” i vannet, som selene bruker til fiskejakt. I 2006 klarte amerikanske forskere å kopiere og montere værhår på en robot.
Forsøk viste at robotværhårene, på samme måte som hos katten, klarte å danne et nøyaktig tredimensjonalt bilde av en gjenstand bare ved å analysere graden av avbøying ved værhårets rot. Forskerne tenker seg metoden brukt for eksempel på undervannsroboter.