Muldvarpens kropp er spesielt velegnet til å grave underjordiske ganger. Dyret er formet som et prosjektil og kan derfor «svømme» gjennom bakken som om den befant seg i veldig tyktflytende vann.
Dessuten er pelsen tett og myk og kan bøye seg alt etter muldvarpens bevegelser. Pelsen skaper ikke unødig friksjon, og jord fester seg ikke mellom hårene.
Selve gravearbeidet blir utført av et par sterke forbein med kraftige klør, mens en velutviklet luktesans og stive følehår hjelper med orienteringen i det totale mørket.
Forbein og følehår hjelper muldvarpen
Forbeina er korte og veldig sterke og utstyrt med kraftige klør og brede håndflater, noe som gjør dem til effektive graveredskaper.
Stive følehår rundt ansiktet og en skarp luktesans hjelper muldvarpen med å orientere seg og finne mat i sine mørke ganger.
Muldvarpen er nærmest blind, og de bitte små øynene kan bare så vidt skille mellom lys og mørke og oppfatte bevegelser.
Siden de ikke er avgjørende for muldvarpens graveevner, er øynene veldig små og ligger skjult i pelsen. Dermed blir de ikke fulle av jord når dyret ferdes rundt i de underjordiske gangene.