Skilpaddene hører hjemme blant dyreartene med den høyeste levealderen. Det går historier om oppimot 200 år gamle individer, men noen biologer hevder det er en overdrivelse. Men det hersker ingen tvil om at de store havskilpaddene og de største landskilpaddene kan bli meget gamle – minst like gamle som mennesker. Selv små skilpadder kan leve i over 50 år.
Årsaken til den høye levealderen er blant annet at de er vekselvarme, og at slike dyr jevnt over har lavt stoffskifte. Man vet nemlig at et høyt stoffskifte reduserer et dyrs levetid fordi det blant annet produserer mange såkalte frie oksygenradikaler som utløser mutasjoner i kroppens DNA. Med tiden samles mutasjonene opp slik at kroppsfunksjonene til slutt forfaller.
En av teoriene om dyrs levealder hevder at dyr kan investere forskjellig i DNA-reparasjonsmekanismene mot skadevirkningene av stoffskiftet. Teorien sier videre at visse dyr slett ikke investerer i DNA-reparasjon, men satser alle ressurser på reproduksjon. Dette gjelder blant annet mus, som sjelden blir mye eldre enn tre til fem år. Små dyr har generelt sett et meget høyt stoffskifte som bidrar ytterligere til nedbrytningen av organismen.
Mye tyder dessuten på at skilpaddenes solide skjold representerer en meget vellykket kroppsbygning, som da også har vært beholdt uendret gjennom de siste 200 millioner årene. Noen biologer mener også at arter som kan leve i tilnærmet fred for rovdyr og miljømessig stress, har en tendens til å kunne leve lenge.
Skilpadden tilhører en art som legger forholdsvis mange egg, men ungedødeligheten er svært høy på grunn av rovdyrangrep. Men når ungene til de største skilpaddene nærmer seg voksenstadiet, har de i kraft av ryggskjoldet bare få fiender og følgelig store muligheter til å kunne leve et langt liv.