Hvordan får en skilpadde snudd seg?

For dyr som skilpadder og biller med harde ryggskjold har det avgjørende betydning at de kan klare å snu seg om de tipper rundt. Ellers ville det vært ute med dem. Uhell kan skje når de for eksempel må forsere kanter eller når to hanner braker sammen. Hos enkelte skilpaddearter er det et kamptriks blant hannene å forsøke å vippe hverandre rundt på ryggen. Skilpaddene har utviklet ulike teknikker for å snu seg rundt. Metoden avhenger hovedsakelig av de enkelte artenes form på skjoldet. Skilpadder som lever i vann, har som regel et flatt skjold med skarpe kanter fordi denne formen egner seg best å svømme med. Skulle en slik skilpadde havne på ryggen, klarer den å snu seg ved å stikke halsen så langt som mulig ut av skjoldet og deretter presse nakken mot underlaget slik at skjoldet løfter seg. Så kan skilpadden dytte seg opp på høykant og velte over på riktig side. Landbaserte skilpadder har derimot en tendens til å ha høye bulkete skjold, blant annet fordi de gir bedre vern mot rovdyr. Hos arter med høyt, buet skjold er halsen for kort til at de kan bruke den samme teknikken som slektningene under havflaten. I stedet for å satse på en aktiv energikrevende teknikk tar de i bruk tyngdekraften for å snu seg rundt. Ofte er skjoldet så sterkt buet at dyret triller over på den andre siden av seg selv, eventuelt etter å ha blitt satt i bevegelse av noen kraftig sprellende spark med bena. Matematikere ved Budapest Universitet i Ungarn har nylig bevist at visse buede skjold har en form som er nesten identisk med den geometriske figuren som er optimal for selvoppretting etter velt. Hos skilpaddeartene der hannene ofte prøver å vippe hverandre rundt, er det for øvrig forskjell på kjønnene i det at hannenes skjold er bedre egnet til selvoppretting enn hunnenes skjold. Det finnes også skilpaddearter som tar i bruk en teknikk som arter seg som en kombinasjon av de to foregående.