Julenissen blir ofte avbildet med åtte eller ni reinsdyr foran sleden – fire ganger to og eventuelt med Rudolf alene i front.
Til sammen må de ni trekkdyrene antas å levere ni «reinsdyrkrefter», men hva er det i hestekrefter?
En hestekraft (hk) er et eldre mål for fysisk effekt som i dag er erstattet av watt. Ut fra det internasjonale systemet for måleenheter, SI-systemet, er en hestekraft den effekten som er nødvendig for å løfte en masse på 75 kilo en meter loddrett opp fra jordens overflate i løpet av et sekund. Med den definisjonen er en hestekraft 735,5 watt.
18 hk er den maksimale effekten julenissens reinsdyr kan prestere.
Selv om målet for hk opprinnelig var basert på arbeidshester, så kan en fullvoksen arbeidshest, for eksempel en såkalt belgier, faktisk yte opptil ti hk. En belgier kan veie opptil 900 kilo, mens de største tamme reinsdyrene blir opptil 150 kilo tunge.
Og selv om vekt og styrke ikke er proporsjonale mellom arter, er det neppe helt feil å anslå at et reinsdyr kan levere om lag to hk – noe som gir en effekt på høyst 18 hk for hele spannet.
I amerikansk tradisjon har julenissens reinsdyr navnene Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Comet, Cupid, Donder, Blitzen – og naturligvis Rudolph (som ikke er med på bildet).
18 hk er imidlertid langt ifra nok til å løfte julenissen og sleden hans med millioner av gaver fra bakken.
Til sammenligning har en mindre familiebil omkring fem ganger så mange hk og et lite fireseters propellfly ti ganger så mange.
For å lette fra bakken måtte reinsdyrene for øvrig også hatt vinger. Ifølge beregninger foretatt av Paolo Viscardi ved universitetet i Leeds i England i 2003 ville det kreve et vingespenn på ti meter å få et reinsdyr i luften.