Hvor dovent er dovendyret?

Dovendyret tilbringer opp mot 20 timer i døgnet med å sove. Og når det er våkent, flytter det seg ikke før det har spist alle bladene som er innen rekkevidde. Det betyr at dyret kan tilbringe flere dager i toppen av et tre før det beveger seg videre til det neste – som regel nabotreet. Sluttresultatet er daglige vandringer på under 25 meter, i paringstiden kan dyret imidlertid komme opp i 270 m i timen. Dovendyret har utviklet en spesiell fysiologi som gjør at det kan spare på energien. Fordøyelsen er f.eks. uhyre langsom, og maten kan bruke opptil en måned på å bevege seg fra magesekken til tarmen. Dovendyret har dessuten en betydelig lavere kroppstemperatur enn andre pattedyr, samtidig som det beveger seg svært langsomt. I den motsatte enden av søvnskalaen finnes det en rekke spissmus- og delfinarter som tilsynelatende nesten ikke sover i det hele tatt. Spissmus sover i ganske korte perioder i løpet av døgnet, men som regel høyst et par minutter om gangen. Stoffskiftet deres er for høyt til at de kan tillate seg å sove i lengre perioder – da ville de ganske enkelt dø av sult. Delfiner sover tilsynelatende aldri, men undersøkelser på tamme delfiner har nå vist at disse dyrene kan sove med én hjernehalvdel om gangen. Man kan nesten si at de sover med det ene øyet åpent.