Her er naturens verste mødre

1. Uglen fôrer ungene med småsøsknene

Uglen legger eggene sine fordelt over seks–syv dager, men begynner å ruge dem ut med det samme, og derfor blir det stor forskjell på ungenes størrelse.

De største ungene blir alltid fôret først når foreldrene kommer hjem med mat, og når maten er knapp, ender de mindre søsknene med å dø av sult.

Forskjellsbehandlingen sikrer at så mange unger som mulig overlever. Når uglemor finner en død unge, lar hun ikke næringen gå til spille, men stapper den straks i gapet på de andre søsknene.

2. Kenguruen ofrer ungen for å redde seg selv

Når en kenguru med en unge i pungen blir forfulgt av rovdyr, prøver den å bringe seg selv og avkommet i sikkerhet – men hvis det ikke er mulig, går den over til plan B.

>> Giv den perfekte gaven på morsdagen: Et gavekort på Illustrert Vitenskap!

Den kaster resolutt ungen ut av pungen og blir dermed flere kilo lettere. Vekttapet kan være nok til å slippe unna.

Ved å ofre ungen sikrer kenguruen at den selv kan leve videre og formere seg. Ofte har hunnen en liten unge i pungen ved siden av den store og kan raskt få en ny på vei. 

3. Blodtørstig maur suger seg mett på sine larver

Navnet draculamaur er ikke tilfeldig valgt, for denne maurarten, som lever på den afrikanske øya Madagaskar, har et spesielt kosthold.

I stedet for å spise byttet selv fôrer maurene larvene med det. Deretter gnager både arbeidsmaur og dronninger hull i larvene og suger i seg den såkalte hemolymfen, som er insektenes blod.

Maurlarvene tåler behandlingen, men andre dyreunger må bøte med livet i foreldrenes gap. Komodovaranens unger slipper for eksempel bare unna foreldrenes appetitt ved å kravle i sikkerhet i trærne så snart de er klekket ut.