Stikker strutsen virkelig hodet i sanden?

Man sier det ofte om mennesker som ikke våger å ta realiteter inn over seg, at de er som strutsen som stikker hodet i sanden og ikke vil se. Men da siterer man en slags dyrefabel som ikke har mye med virkelighetens strutser å gjøre.

Om det var slik, ville strutsen raskt blitt et enkelt bytte for de store rovdyrene på savannene i Afrika. Hvis et rovdyr nærmer seg, vil en struts raskt flykte fra faresonen. I korte perioder kan den løpe i hele 70 km/t.

Myten kan ha oppstått fordi strutsen kan finne på å legge seg flatt ned på bakken og ligge dørgende stille i håp om ikke å bli oppdaget hvis den føler seg omringet og flukt er utelukket. I likhet med andre dyr later strutsen da som om den er død i et forsøk på å narre de mektige kjøtteterne.

I strutsens tilfelle legger den halsen og hodet slapt ned på bakken, en fremgangsmåte som godt kan ha vært opphav til sagnet om at strutsen stikker hodet i sanden eller i bakken for å unngå å bli sett.