Kolibrier er kjent for å fråtse med energi. Ingen andre virveldyr har et så høyt stoffskifte, og de små fuglene må ta til seg mat kontinuerlig for å holde i gang kroppen.
Men om natten har noen av dem stikk motsatt strategien, viser nye studier. De senker temperaturen i ekstrem grad for å spare på energien.
Arten Metallura phoebe er den kolibrien som kjøler seg selv mest ned om natten. For å spare energi går den i en dvaletilstand der kroppstemperaturen bare er på 3,3 °C.
Forskere fra University of New Mexico i USA oppdaget strategien da de studerte kolibriene som lever i Andesfjellene i Peru.
I 3800 meters høyde faller temperaturen raskt om natten, så hvis kolibriene skulle opprettholde kroppstemperaturen i mørket, uten muligheter for å finne mat, ville de raskt gå tom for energi og dø av sult.
Kroppstemperaturen faller 26 grader
Forskerne fanget inn i alt 26 kolibrier av 6 ulike arter og plasserte dem i hver sitt lille bur med en tynn temperaturmåler plassert i kloakken, altså kroppsåpningen, som hos fugler fungerer som avføringskanal og hos hunnene også eggleggingskanal.
Det viste seg at fuglene senket nattemperaturen til 5–10 °C, altså 26 grader lavere enn dagtemperaturen.
1200 hjerteslag i minuttet er vanlig hos kolibrier når de er på vingene. Om natten kan de skru ned antallet til 50.
Bunnrekorden var en kroppstemperatur på 3,3 °C, noe som er det laveste målt hos fugler eller pattedyr som ikke sover vintersøvn.
Kolibrienes puls ble senket fra over 1000 slag i minuttet i dagtimene til bare 50 om natten.
I dvaletilstanden er kolibriene så kalde og ubevegelige at det er som å holde døde fugler i hånden. Det gjelder også den største arten, kjempekolibrien Patagona gigas, som veier opptil 20 gram.
Den nattlige nedkjølingen, som kalles torpor, sparer fuglene for 95 prosent av det energiforbruket de har om dagen, men strategien har prisen sin. I den nedkjølte tilstanden kan fuglene nesten ikke bevege seg, så de er et lett bytte for rovdyr.
Ifølge forskerne er kolibriene så kalde og ubevegelige om natten at det føles som å stå med døde fugler i hånden. Men nettopp i høydene i Andesfjellene er det så få fiender at strategien likevel kan lønne seg.
