Et strutseegg veier 4000–5000 ganger så mye som et kolibriegg, og bare av den grunn er det klart at mengden kalk i skallet til de to eggene ikke er den samme.
Men selv når man tar høyde for forskjellen i størrelse og ser på hvor stor andel skallet utgjør, er det forskjell fra fugleart til fugleart.
Skallet på et vanlig hønseegg utgjør om lag ti prosent av vekten til egget og har et kalkinnhold på 90 prosent. Andre fugleegg har relativt tykkere skall og dermed et større kalkinnhold. Det er som regel store egg, selv om det er visse unntak.
Skallet følger med størrelsen
Egget fra en struts måler opptil 15 centimeter fra topp til bunn. Skallet kan være over 3 millimeter tykt, noe som er om lag ti ganger så mye som skallet på et vanlig hønseegg.
Den utdødde elefantfuglen fra Madagaskar la egg (t.h.) som målte 30 centimeter fra topp til bunn. Tykkelsen på skallet varierte, men kunne være opptil 4 millimeter.
Et tykt skall gir flere fordeler. Det gjør egget sterkere, og samtidig gir det fugleungen mulighet til å ta opp mer kalk mens den utvikler seg i egget.
Dermed klekkes ungen med sterkere skjelett. Andre fugleunger kommer ut av egg med relativt tynt skall og må derfor ta igjen kalkunderskuddet når de mates av foreldrene i reiret.
