Trekkfugler leter etter mat og hekkeområder
Trekkfuglenes reiser strekker seg ofte over flere tusen kilometer og tilsvarer andre dyrs vandringer til steder der det er bedre muligheter til å formere seg og finne mat, eller der årstidens klima er mer behagelig.
Men flygeevnen gir fuglene en uovertruffen mobilitet som gjør det lettere for dem å utnytte de varierte årstidene.
Rødnebbterne er en ekstrem trekkfugl
Det mest ekstreme fugletrekket finner man blant ternene, som blant annet lever av småfisk i havet.
Noen arter hekker når det er sommer i Arktis og tar deretter en flytur til Antarktis på den andre siden av kloden for å finne mat.
Ordningen medfører 80 000 kilometers flyging per år.
Du kan gjenkjenne rødnebbternen på den svarte hette og det røde nebbet.
Vinteren er for tøff for noen fugler
Trekkfuglene som flyr nordover i vårmånedene, for eksempel svalene, har overvintret i varmere land i Europa eller Afrika og trekker for å utnytte sommerhalvårets rike tilgang på mat slik at de kan hekke.
Om sommeren er det for lite mat i de varme landene til å oppfostre ungekull på grunn av det tørre klimaet.
Når det blir sensommer eller høst, trekker de sørover igjen, for de er ikke utrustet til å tåle den harde vinteren.
Store sesongforskjeller betyr trekkfugler
Generelt kan det sies at jo større forskjellen er mellom sommer og vinter, desto flere trekkfugler er det i området.
Stær er i hovedsak en trekkfugl i Norden, mens den er standfugl i Storbritannia der vintrene er litt mildere. I motsetning til en trekkfugl er en stamfugl en fugl som blir i et område hele året rundt.
I de arktiske strøkene er nesten alle fugler trekkfugler, og i en tropisk regnskog er alle fugler standfugler fordi mattilgangen er nokså konstant året rundt.