Ørner er en løst definert gruppe av store rovfugler med relativt store vingespenn og kraftige, vanligvis krokete nebb.
De har det til felles at vingene er lange og brede; for eksempel har kongeørnen, som er den mest utbredte ørnearten på den nordlige halvkule, et vingespenn på opptil 230 centimeter, mens selve kroppen blir opptil en meter.
Ørner bruker de store vingene til å stige til værs og sveve over lange avstander.
Jo større vinger, jo mer oppdrift kan de skape, og derfor kan en ørn faktisk lette helt uten å slå med vingene.
I stedet sprer den vingene og blir løftet oppover av søyler av varm luft kalt termiske vinder.
Når ørnen er på vingene, svever den vanligvis langsomt rundt over store avstander og ser etter byttedyr. Hvithodehavørn, USAs nasjonalfugl, kan for eksempel patruljere et territorium på opptil 40 kvadratkilometer.
De store vingene skaper fortsatt oppdrift til tross for den lave hastigheten.
Så snart ørnen får øye på et byttedyr, folder den inn vingene til kroppen og stuper. Kongeørnen stuper for eksempel med hastigheter på opp mot 250–300 km/t.
Vingeform er tilpasset maten
Mindre fugler som gjennomsøker små områder om gangen for å finne insekter eller plantefrø, har derimot korte, avrundede vinger som gjør fuglene mer manøvreringsdyktige.
Fugler med lange og spisse vinger er som regel veldig raske og kan fange raske byttedyr. Til gjengjeld kan de ikke sveve særlig godt og er ofte heller ikke så manøvreringsdyktige.