Hvordan unngår fugler kollisjoner?

Italienske og franske forskere har nettopp avslørt resultatene av tre års studier av stærflokker. Forskerne flokket seg om to vesentlige årsaker til at visse fuglearter kan fly sammen i enorme antall uten å kollidere. For det første har artene det gjelder helt utrolige flygeferdigheter og velutviklede evner til å kommunisere. Fuglene i store flokker er små, hurtige og lette fugler som både kan bevege hodet meget raskt for å orientere seg og har et stivt skjelett som egner seg for raske retningsendringer. For det andre – og det kom noe mer overraskende på forskerne – forholder ikke fuglene seg, som man til nå har trodd, bare til de nærmeste naboene i flokken, men til 6–7 bestemte fugler som kan fly nær, litt lenger unna og delvis skjult av andre fugler, men innen en radius fra en halv til to meter. Når alle fuglene holder øye med flere andre fugler i flokken, unngår alle å støte sammen, og flokken fremstår som en eneste stor organisme. Atferden forklarer hvordan fugleflokkene konstant kan forandre form – blåse seg opp og trekke seg sammen – uten at det skiller seg ut små separate grupper av fugler i periferien av hovedflokken. Det kan også forklare hvordan flokken raskt samler seg igjen, for eksempel etter at en rovfugl har fløyet gjennom den. Det er også for å avverge angrep fra rovfugl at fugler flyr i flokk når de er mange nok. Rovfuglene forvirres av det store antallet og strever med å fokusere på en enkelt fugl.