Har strutsen noen gang kunnet fly?

Luften er fuglenes rette element, og derfor har de problemer med alle de kjøttetende pattedyrene og krypdyrene hvis de har mistet evnen til å fly. Men det eksisterer fugler som stammer fra en fullt flygedyktig art, men som svært vellykket har tilpasset seg livet i et annet element. Det gjelder både pingvin, emu og struts. Det er funnet fossiler etter strutsens flygende opphav i Nord-Amerika og Europa, der de levde for 40–70 millioner år siden. Andre fossiler viser at dens senere forfedre utviklet seg på de asiatiske steppene til små fugler uten flygeevne for 40–55 millioner år siden. For rundt 12 millioner år siden var fuglene blitt til giganter som var større enn vår tids struts. De levde på områder fra Mongolia til Sør-Amerika. Strutsen har visse trekk som røper at den stammer fra flygende fugler. Den har blant annet et vingeskjelett som ikke avviker stort fra andre fugler, men som den bruker til noe annet enn å fly, for eksempel til kurtise og skremselsatferd. I motsetning til flygende fugler mangler den imidlertid et brystben med en kam som vingemuskulaturen skulle vært festet til. Som erstatning for manglende evne til å fly har strutsen utviklet andre evner som fint gjør den i stand til å klare seg bra på landjorden. Den er blant annet fenomenalt rask. Strutsen har lange sterke ben med sammenvokste tær, som bringer den opp i 70 km/t over ikke altfor lange distanser. Den har dessuten også uvanlig godt syn og lang hals, og kan få øye på truende rovdyr på lang avstand.