Fryser ikke pingvinene på føttene?

De fleste pingviner lever ganske riktig i kalde strøk og har tilpasset sin fysiologi etter kulden. På kroppen har de fjær og et fettlag under huden, som virker varmeisolerende. Men føttene er nakne, noe som krever andre løsninger. Pingvinene har en konstant kroppstemperatur på rundt 40 grader, men hvis de bare pumpet varmt blod ned i føttene, ville de raskt miste all kroppsvarmen. Dette problemet har naturen to mulige løsninger på. Før det første kan pingvinene kontrollere blodgjennomstrømningen i føttene ved å variere diameteren i årene som leder blod til føttene. Når det er kaldt, minskes diameteren og dermed blodforsyningen, og når det er varmt, økes den. For det andre forgrener arteriene øverst i bena seg i tallrike små kar som fører blod til føttene, og disse ligger inntil tilsvarende karforgreninger som fører det kalde blodet tilbake fra føttene. Dermed avkjøles det varme blodet slik at blodet som når føttene, bare holder noen få grader over frysepunktet. Samtidig skjer det en oppvarming av det kalde blodet som strømmer motsatt vei. Blodet i føttene ligger alltid over frysepunktet, og pingvinene unngår forfrysninger. Til gjengjeld er de naturligvis alltid kalde på bena. Men det plager dem ikke, for føttene består stort sett av sener som kulden ikke påvirker i særlig grad. Gjess og ender er innrettet på samme måte og tåler derfor svært så godt å ferdes utendørs selv når det er kaldt her hos oss.