Rekorden i flyvehøyde for fugler er 11 300 meter, men dessverre ble den registrert på trist vis.
Det skjedde nemlig da en skjellgribb ble sugd inn i en av jetmotorene på et passasjerfly over Elfenbenskysten i 1973.
Flyvning i så stor høyde stiller ekstreme krav til fuglens fysikk. Lufttrykket er bare en femtedel av trykket ved jordoverflaten, og derfor har gribben veldig store vinger for å få nok oppdrift.
Dessuten har de røde blodlegemene en spesialisert variant av hemoglobin som kalles alfa-D, og som binder oksygen svært effektivt. Det sørger for at gribben ikke mister bevisstheten i den tynne luften.
Skjellgribben er for øvrig en mester i glideflyvning, er god til å utnytte oppadstigende luftstrømmer og har et utrolig godt syn – alt sammen tilpasninger som hjelper den i jakten på mat.
Biologene mener at den store flyvehøyden gir skjellgribben mulighet til å spare energi fordi den kan granske et enormt område på jakt etter åtsler uten selv å bevege seg så mye.
I Norden når traner og svaner høyest
Også andre fuglearter kan nå store høyder. Tranen, som blant annet kan observeres i flere av de nordiske landene, har for eksempel blitt sett i 10 000 meters høyde over Himalayafjellene. Og sangsvanen er observert i 8200 meters høyde under høsttrekk fra Island til Irland.
Stort sett er imidlertid disse høydene unntak. De fleste fugler holder seg vanligvis under 1500 meters høyde både når de jakter, og når de trekker.