Egg er naturens geniale emballasje

Runde egg er mest solide og tåler dermed slag og støt best. Fugleeggets skall består av to kupler som demper og fordeler trykkbelastningen, og jo rundere egget er, jo bedre fordeles kreftene rundt i skallet. Ovale eller spisse egg har derfor tykkere skall for å kunne overleve rugetiden i hel tilstand. Dessuten er det fare for at fuglemor dytter egget ut over kanten, så det må egget kunne tåle.

Lomvien yngler i veldig tette kolonier ut mot havet, og det innebærer at eggene blir truffet av saltsprøyt og ekskrementer. Det kan tette porene i skallet, slik at ungen blir kvalt. Derfor har egget små luftbobler på den ene siden som sørger for ventilasjon. Den spisse enden er derimot tykk. Den vender alltid nedover, slik at egget tåler å møte det harde underlaget.

Et forsiktig sammenstøt, når to egg ruller inn i hverandre under kokingen, kan være nok til å knekke skallene. Men hvis trykket er jevn fordelt, er egg utrolig solide og kan bære opp mot 50 kilo. Det skyldes den runde formen og et mønster dannet av kalk og organiske molekyler.

Frosker legger små egg med tynne, myke og gjennomsiktige skall som består av en slimete gelé. De gjennomsiktige skallene lar lys og varme trenge inn i egget og setter dermed fart på utviklingen av rumpetrollcellen. Utvekslingen av oksygen og avfallsstoffer skjer også lett og raskt fordi geléskallet er så tynt, og derfor kan eggcellen vokse ekstremt raskt.

Flere fuglearter har egg med ultrafiolette komponenter i skallet, som fuglene kan se. En teori går på at uv-mønsteret skifter i takt med fostrets utvikling i egget. Det kan gi fuglene muligheter for å oppdage et sykt eller dødt egg på et tidlig tidspunkt, slik at det kan fjernes og ikke smitter de friske ungene.

Den nordamerikanske vandretrosten legger egg med strålende blågrønne skall. Studier viser at de kraftige fargene får hannene til å passe bedre på ungene i den første tiden etter fødselen.

Port Jackson-haiens egg bruker opp mot elleve måneder på å modnes, og den lange ventetiden gjør at eggene er i stor fare for å bli spist av andre rovfisker. Derfor har eggene en helt spesiell skrueform som beskytter det. Gjengene virker som mothaker som holder egget fast i sprekker.

Den søramerikanske eplesneglen legger røde egg fylt med gift rundt på plantestengler over vannet. Det får dyr som ellers ville ha spist eggene, til å gå i en stor bue utenom dem.