Spætte sidder i et træ

Derfor får ikke hakkespetten hjernerystelse

Hakkespetten kan hakke opptil tjue ganger i sekundet, og det kan medføre en kraft på kraniet på rundt 1400 gram 🔨

Hakkespetten kan hakke opptil tjue ganger i sekundet, og det kan medføre en kraft på kraniet på rundt 1400 gram 🔨

Shutterstock

Det høres nesten ut som et lite maskingevær når hakkespetten i rasende fart hakker nebbet mot et tre på jakt etter insekter og larver.

Forskere har i flere tiår forsøkt å forklare hvorfor hakkespetten ikke lever et liv med kronisk hjernerystelse. Lenge har den herskende antagelsen vært at hakkespettens kranium har en støtabsorberende pute under øynene for å dempe de kraftige rystelsene.

Men nå viser ny forskning at hakkespetten overlever alle hakkene på grunn av den lille hjernen og det kraftige kraniet, som virker som en hammer når fuglen hakker i treet.

Sakte film viser ingen tegn til støtabsorbering

For å prøve ut hypotesen om at et støtabsorberende område i hakkespettens kranium forebygger hjernerystelser, filmet forskerne tre hakkespetter i sakte film.

Tidligere forskning har utpekt et område ved roten av nebbet – rett under øynene – som førstekandidaten til å være støtpute. Her er kraniet nemlig ikke like hardt som i resten av hodet til den lille fuglen.

Spætte

Kraniet hos en svartspett. Det grønne området består av mykere bein enn resten av kraniet, og forskere har tidligere trodd at denne delen fungerte som en støtpute for hjernen.

© Van Wassenbergh, et. al./Current Biology

Øynene ligger bak dette kranieområdet og burde altså være utsatt for mindre krefter – akkurat som hjernen – hvis støtputehypotesen holder stikk.

De belgiske, franske og kanadiske forskere brukte derfor videoene til å måle hvor raskt øyene på fuglen bremset opp etter et hakk. Det sammenlignet de med nedbremsingen av nebbet.

Og det var ikke noen nevneverdig forskjell – og altså heller ikke noen støtpute i fuglehodet.

Hakkespetten kan hakke opptil tjue ganger i sekundet, og det kan medføre en kraft på kraniet på rundt 1400 gram. Et menneskehode tåler ikke mer enn mellom 90 og 100 gram før det får en hjernerystelse.

Den nye studien viser at nøkkelen til hakkespettens hardføre hode ligger i et ekstra stivt kranium og en liten hjerne.

Når hakkespetten hakker, beveger hodet seg som et stivt legeme. Det er stort sett ikke forskjell i hastighet fra nebbet til det bakerste av fuglens hode.

Hakkespettens hode er som en hammer

«Hodene fungerer rett og slett som stive, massive hammere når de hakker», forklarer Sam Van Wassenbergh, professor i biomekanikk ved universitetet i Antwerpen og hovedforfatter bak den nye studien.

Fuglene absorberer nesten ikke noe støt når de hakker hodet inn i treverket. I stedet forplanter brorparten av energien seg til treverket.
Det betyr også at fuglens hode er en god hammer.

«Hvis nebbet absorberte mye av slaget, ville den stakkars fuglen måtte hakke enda hardere», sier Van Wassenbergh i forbindelse med publiseringen av den nye rapporten.

Hakkespettens harde kranium og lille hjerne tillater fuglen å hakke så hardt uten å dempe slaget. Og det forklarer også hvorfor hakkespetten aldri utviklet seg til å bli større.

En større utgave av fuglen ville være i stand til å hakke hardere og lage større hull – og sannsynligvis finne mer mat – men en større hjerne ville ikke kunne tåle alle slagene.