Føtter gir dyr superevner
SUPERLIM – olje- og sukkerblanding gir flueføtter superkrefter.
Når fluen kravler på vegger, folder den ned to borrelåsaktige putene mot overflaten. De fine, løse hårene gir fra seg en klebrig olje- og sukkerblanding, slik at fluen kan gå med hodet ned. På ru flater bruker fluen også klørne til å gripe seg fast med.
KLISTERKONGE – gekkoen holder føttene rene for hvert skritt.
Gekkoens føtter kan klistre seg til de fleste overflater. Undersiden består av omtrent én milliard fine mikrofibre med polymerer, altså små hår. For hvert skritt sorterer gekkoen ut skitt slik at føttene holdes rene.
VANNGJENGER – firfisler flykter fra rovdyr over vannet.
En basilisk kan løpe opptil tolv km/t over vannet, noe som har gitt den tilnavnet Jesus-firfisler. Den sprer huden mellom tærne på bakbeina og bruker halen til å holde balansen med mens den springer over vannet.
SAVANNENS SPRINTER – strutseføtter sparker i hjel løver.
Strutsen kan ikke fly, men har et sterkt våpen i føttene, som kan sprinte med opptil 70 km/t. Den bruker vingene som et ror på et skip til å endre retning. Strutsens spark er så kraftig at det kan drepe et menneske eller faktisk en løve.
GIFTSPORER – nebbdyr har giftige svømmeføtter.
Nebbdyret jakter under vann ved hjelp av fire svømmeføtter. De to forreste sørger for framdrift, mens de bakerste stikker ut kursen. Hannene har sporer med gift som forskerne mener blir brukt i kamp mot andre hanner i paringssesongen.
LISTIG UNDERSTELL – blodsugende ninja hekter seg ubemerket fast.
Årsaken til at du sjelden merker en mygg er den lave vekten vekt og nøye tilpassede føtter. Hår og kroker gir myggen muligheter for å sette seg ubemerket fast, og fordypninger med luftlommer på beina gjør at myggen kan lande på vann når de skal legge egg.
FEM KLØR – myke, allsidige føtter kan svømme og gå.
Pungoteren har klør på hver av sine fem spredte fingre, og en stikker opp som en tommelfinger. De er flinke til å klatre i trær, der de bygger rede. Bakføttene er designet som svømmeføtter, og pungoteren kan flykte fra rovdyr til vanns.
FOTMIKROFONER – elefanter kommuniserer med føttene.
Elefanters kompakte føtter er først og fremst utviklet til å bære et dyr på opptil seks tonn. Dessuten er de dekket med følsomme nerver som kan samle opp vibrasjoner i jorden fra andre elefanter. Dermed kan de kommunisere med andre flokker.
DØDENS KLØR – hvithodet havørn kan bære byttedyr på over seks kilo.
Hvithodehavørnen er utstyrt med spisse, krumme klør som kan bli opptil 13 centimeter lange – lenger enn klørne på en grizzlybjørn. Havørnen stuper ned etter fisk i elver og sjøer og kan bære en hjortekalv på over seks kilo.
