Finnes det hermafroditter blant dyrene i naturen?

En hermafroditt er en organisme med både feminine og maskuline kjønnsorganer som virker. Med ekte tvekjønnethet mener man gjerne at det feminine og det maskuline opptrer samtidig i samme individ. Det kalles også simultanhermafrodittisme. Fenomenet er svært utbredt i planteriket, og hos dyr opptrer egenskapen hos meitemark, snegler, flatormer og enkelte fiskearter. Tvekjønnethet kan være en fordel fordi et individ slipper å lete lenge etter en partner – den første og beste artsfrenden er en mulig kandidat. Det er spesielt lurt hos arter som ikke er særlig raske til å bevege seg, eller der hvor individene lever svært spredt og derfor kan ha problemer med å lokalisere hverandre. Ytterligere en fordel for hermafrodittene er det at de i prinsippet kan produsere dobbelt så mye avkom som individer med bare et kjønn. Til gjengjeld er den genetiske variasjonen hos avkommet ikke like stor som hos arter der det feminine og det maskuline er skarpt atskilt og ikke finnes i et og samme individ. At en art har to atskilte kjønn, kan skape mer dynamikk og større variasjonsmuligheter. Det er kanskje en av årsakene til at det ikke er hermafroditter blant komplekse og ”høyt utviklede” dyr som pattedyrene. En annen form for hermafrodittisme kalles sekvensiell hermafrodittisme. Da innleder et individ livet som ett kjønn og bytter senere i livet over til det andre. Vi har også pseudohermafrodittisme som skyldes en feil i kjønnskromosomene – et av naturens luner.