De farligste dyrene i Norge - Møt dem her

• Latinsk navn: Vespidae
• Kjennetegn: Noen vepser kan bli nesten fire centimeter lange, og de kan produsere en ganske kraftig summing. De stikker bare hvis den føler seg truet.
• Utbredelse: I Norge finnes det veps over hele landet. I de siste årene har det også vært registrert tilfeller av den store vepsen geitehams, med gift som er tre ganger så kraftig som hos en vanlig veps siden den blant annet inneholder det smertefremkallende stoffet acetylcholin.
• Derfor er den farlig: For folk som er allergiske overfor vepsestikk, kan giften fra veps være fatal.

Målt ut fra antallet innleggelser og dødsfall er veps et av de farligste dyrene i Norge.

Hvert år registreres det et par vepserelaterte dødsfall i Norge.

Blir man stukket i munnen eller halsen, kan det gi hevelser som er stå store at luftveiene blokkeres, og du risikerer å bli kvalt. Man må derfor alltid oppsøke lege hvis stikk skjer i munn eller hals.

Dødsfall skyldes imidlertid vanligvis allergiske reaksjoner på stikk. Opp mot fem prosent av befolkningen er allergisk overfor vepsestikk, og jo flere stikk man får, jo mer livstruende kan angrepet være. Både vanlige vepsen og geitehams kan stikke flere ganger.

I sjeldne tilfeller påvirker vepsestikk blodomløpet og hjernen noe som kan medføre fallende blodtrykk, kramper og i verste fall hjertestans.

Hvert år dør rundt to personer i Norge på grunn av en allergisk reaksjon på grunn av stikk fra veps eller bie.

• Latinske navn: Vipera berus.
• Kjennetegn: Hoggormen er kraftig bygget med et trekantet hode med to giftkjertler bakerst. Øynene har en loddrett spalteformet pupill med rødlig iris.
• Utbredelse: Den er vanlig i mesteparten av Sør-Norge.
• Derfor er den farlig: Hoggormens gift bryter ned vev og virker antikoagulerende på blodet, noe som kan gi blødninger og hevelser. I sjeldne tilfeller kan et bitt være livstruende. Det gjelder vanligvis for eldre personer eller barn under tre år. Andre faktorer som for eksempel alder, kroppsvekt, helse, og fysisk aktivitet etter bittet spiller også en rolle.

Det er ikke mye slanger i Norge, og man må være uheldig for å bli bitt av en giftig slange.

Det finnes nemlig bare én giftslange i Norge, hoggormen.

Når en hoggorm biter for å drepe, sprøyter den inn om lag 30 milligram inn på omkring 1/40 sekund. Er det derimot snakk om et advarselsbitt, er giftmengden noe mindre.

Faktisk anslås det at slangen ved 30 prosent av advarselsbitt ikke sprøyter inn noe gift. Likevel er det viktig å oppsøke lege hvis man blir bitt.

Hvis man blir bitt av en hoggorm, gir det som regel milde til moderate symptomer, som for eksempel:

• Svimmelhet
• Mindre hevelse
• Oppkast
• Hjertebank
• Smerte og rød farge ved bittet.

Ifølge Folkehelseinstituttet blir omkring 200 mennesker bitt av hoggormer i Norge hvert år.

Vil du vite mer om norske slanger? Da kan du lese artikkelen vår om slanger i Norge.

• Latinsk navn: Trachinus draco.
• Kjennetegn: Fjesing er en saltvannsfisk som lever på 2–15 meters dybde. Den vanlige fjesingen er om lag 40 centimeter lang, mens underarten dvergfjesing bare måler 15 centimeter. I dagtimene ligger fisken begravet i sand, slik at bare øyne og ryggfinner er synlige.
• Utbredelse: Fjesing kan finnes langs norskekysten opp til Trondheimsfjorden.
• Derfor er den farlig: Stikk fra fjesingens giftpiler skyter draco-toksin – også kalt «dragegift» – inn i kroppen. Giften har en oppløsende effekt på de røde blodlegemene og svekker de hvite blodlegemene, noe som gjør det vanskeligere for kroppen å transportere oksygen. Alvorlige reaksjoner på giften kan være livsfarlige, og smerten og sjokket øker risikoen for drukningsdød.

Fjesing er en sky fisk, men hvis den føler seg truet, reiser den et forsvar i form av giftpiler med draco-toksin i gjellelokk og på ryggfinnen. Det er disse giftpilene som gjør fjesingen til et av de farligste dyrene i Norge.

Tråkker man på disse giftpilene, vil det gi symptomer som for eksempel:

• Sterk smerte som tar til over en halv time
• Hodepine
• Hevelse og misfarging
• Betennelse
• Svimmelhet.

Dødsfall relatert til fjesingen er ekstremt sjeldne, men det kan skje.

Det er ingen rapporter om dødsfall i Norge, men i 2020 døde en 16 år gammel gutt etter et møte med en fjesing. Gutten snorklet langs kysten av Mallorca da han ble stukket i ansiktet. Stikket forårsaket antagelig en alvorlig reaksjon, og han druknet kort tid etter.

Gutten er bare det andre mennesket i løpet av de siste 100 årene man sikkert vet har mistet livet som direkte årsak av fjesingens gift.

Eksperter mistenker imidlertid den giftige fisken for å være skyld i flere drukningsulykker gjennom tiden på grunn av den voldsomme smerten giften gir.

• Latinsk navn: Canis lupus.
• Kjennetegn: Ulven er som regel gråsvart med sandfargete, svarte og hvite felter. Ulven holder som regel halen sin lavt, i motsetning til hunder, som ofte holder halen høyt. Ulvens halespiss er alltid svart.
• Utbredelse: De få ulvene befinner seg stort sett på østlandet, i områdene som grenser til Sverige.
• Derfor er den farlig: Ulven har styrken til å drepe et menneske, men det skjer uhyre sjelden. På 50 år er det bare rapportert om fire dødsfall på grunn av ulveangrep i hele Europa.

Ulven er et rovdyr og dermed også i stand til å drepe mennesker. Men risikoen for et ulveangrep er forsvinnende liten.

Erfaringer fra utlandet – spesielt fra USA, som har en ulvebestand på om lag 70 000 – viser at ulver veldig sjelden angriper mennesker.

Og når ulver en sjelden gang angriper et menneske, har den som regel blitt rammet av rabies.

En norsk studie fra 2002 beskriver at i alt fire mennesker har blitt drept av ikke-rabiessmittede ulver i Europa i perioden 1950–2000. I samme periode ble fire mennesker drept av ulver i Russland, mens det ikke var et eneste tilfelle registrert i Nord-Amerika.

Hvis man legger til dødsfallene der ulven har hatt rabies, kan det samlede tallet rapporteres til ni dødsfall i Europa, åtte i Russland og ingen i Nord-Amerika.

«I de ekstremt sjeldne tilfellene der mennesker har blitt drept av ulver, er de fleste angrep foretatt av ulver med rabies; predatoriske angrep er rettet først og fremst mot barn; angrep er uvanlige, men episodiske i natur, og mennesker er ikke en del av ulvens naturlige mat», står det i rapporten.

Det finnes ingen dokumentasjon for ulveangrep i Skandinavia i det 20. og 21. århundret, men etter hvert som bestanden av ulver vokser, stiger frykten likevel for angrep.

Den voksende bestanden av ulver i Europa skyldes en fredningsstatus fra EU i 1992 samt klimaendringer som har gjort leveforholdene mer gunstige for ulvens byttedyr.

Ifølge WWF ble det i vinter 2020–2021 registrert i alt 109–114 ulver med helt eller delvis hold i Norge. De fleste vil trolig være innvandret fra Finland og Russland.

• Latinsk navn: Sus scrofa
• Kjennetegn: Villsvinet har et langt og kjegleformet hode og en kropp som måler alt mellom 90 til 180 centimeter og veier mellom 50 til 200 kilo. I tillegg har den hjørnetenner på størrelse med bananer.
• Utbredelse: I Norge har villsvinet vært utdødd som frittlevende dyr i århundrer. En større innvandring av villsvin fra Sverige har imidlertid betydd at det er en økende bestand i Østfold.
• Derfor er den farlig: Villsvinet kan påføre livstruende skader med sin store kropp og skarpe hjørnetenner. I tillegg kan kjøttet inneholde en parasitt som i verste fall kan føre til betennelse i hjertemuskelen og hjernen.

Mennesket har fryktet villsvinet i årtusener.

En rekke hulemalerier portretterer villsvinet som aggressivt og med store hjørnetenner, og både romerne og grekerne skrev om villsvinangrep.

En rapport fra 2013 avslører imidlertid at villsvin ytterst sjelden angriper mennesker.

Mellom årene 1825 og 2012 er det dokumentert i alt 427 villsvinangrep på mennesker der i alt 665 mennesker kom til skade.

Omkring 70 prosent av alle angrepene har funnet sted etter årtusenskiftet, og antallet villsvinangrep i Europa har uten tvil vokst de siste årene.

I det nordlige Roma vandrer villsvin for eksempel rundt i gatene, og innbyggerne er så plaget av de aggressive dyrene at det i en periode ble innført et portforbud etter klokken 20.30 om kvelden. Lignende angrep har også funnet sted i Barcelona og Berlin.

Angrepene er sjelden dødelige, men det er eksempler på dødsfall. I 2017 døde en jeger i det nordlige Tyskland, og i 2022 døde en jeger i Italia. Ofte skyldes dødsfall at villsvinet flerrer opp lemmer på offeret, som forblør av skadene.

Kjøtt bærer på sykdommer

I Norden har vi fortsatt ikke opplevd dødsfallet relatert til villsvin i nyere tid, men villsvinet utgjør ikke bare en trussel på grunn av sine spisse tenner og sterke fysikk.

Villsvin bærer på utallige sykdommer som først og fremst utgjør en høy helserisiko for vår husdyr og landbrukdsdyr, men i sjeldnere grad også for oss mennesker.

Villsvin kan overføre Hepatitt E-virus til mennesker gjennom kjøttet hvis det ikke er gjennomstekt.

I tillegg kan villsvin bære på en parasitt ved navn trikin som også kan infisere mennesker og forårsake tarmproblemer, feber, utilpasshet, muskelsmerter og i verste fall være livstruende.

• Latinsk navn: Ursus arctos.
• Kjennetegn: Det eksisterer fire underarter av brunbjørnen. Det er den minste – den europeiske/skandinaviske brunbjørnen – man finner her i Norden. Pelsen er som navnet antyder brun og kropp har en skulderhøyde på én meter, når det står på alle fire, og en vekt på opptil 300 kilo.
• Utbredelse: Bjørnene lever i både Sør-Norge og Nord-Norge, stort sett langs grenseområdene til Sverige og Finland.
• Derfor er den farlig: Brunbjørnen er et av de største rovdyrene i Europa og er derfor i stand til å drepe et menneske. Angrep er imidlertid veldig sjeldne og dødsfall kan telles på én hånd.

Brunbjørner er sky dyr som sjelden angriper mennesker.

Likevel har den økende bestanden av brunbjørner i flere skandinaviske land – fra under 500 individer i 1977 til 3200 i 2013– økt frykten for angrep.

Ifølge en rapport fra 2015 er det imidlertid ikke grunn til panikk.

En finopptelling av alle dokumenterte angrep fra brunbjørner i Norge, Sverige og Finland i perioden 1977 til 2015 fant 42 angrep. Av disse hadde bare to en dødelig utgang.

I Sverige har man bare rapportert om ett fatalt brunbjørneangrep siden 1902.

I Finland fant det siste dødelige bjørneangrepet sted i 1998, og det var det første av sitt slag i over 100 år.

• Latinsk navn: Ursus maritimus.
• Kjennetegn: Isbjørnen har en karakteristisk tykk, hvitgulaktig pels, og den kan bli nesten tre meter lang og veie opp mot 700 kilo.
• Utbredelse: I Norge finner man bare isbjørner på øygruppen Svalbard.
• Derfor er den farlig: Isbjørnen er det største landlevende rovdyret og kan lett drepe et menneske med sin enorme bittstyrke og kraftige klør. Fordi isbjørnens naturlige habitat krymper, er angrep på mennesker økende.

Isbjørnen lever innenfor polarsirkelen, og ifølge WWF lever det i dag mellom 22 000-31 000 individer i verden. Omkring 3500 av disse holder til på Svalbard, som hvert år får besøk av mer enn 100 000 turister.

Siden 1971 har i alt fem personer blitt drept av en isbjørn på Svaldbard. Det siste angrepet fant sted i 2020, da en mann ble drept av en isbjørn på en campingplass i Longyearbyen på Svalbard.

Klimaendringer tvinger isbjørner til å søke nærmere befolkede områder etter mat, noe som resulterer i flere angrep på mennesker.

Siden 2007 har 79 isbjørner på Grønland blitt drept i nødverge. Det skrev det grønlandske mediet Sermitsiaq. AG i 2020. som har tallene fra en ny oversikt fra Departementet for Fangst og Fiskeri.

• Latinsk navn: Ixodes ricinus.
• Kjennetegn: Flåtten er ikke større enn et knappenålshode. Kroppen er dekket av svarte og røde farger og den blodsugende snabelen er sagtakket med mothaker.
• Utbredelse: Flåtten er vanlig i nesten hele Sør-Norge. Det er en høyere konsentrasjon av flått på østlandet.
• Derfor er den farlig: Flåtten er ikke farlig i seg selv, men den kan bære på sykdommer som ved bitt kan overføres til mennesker. I sjeldne tilfeller kan sykdommene være alvorlige og med dødelig utfall.

Den gjør ikke så mye vesen av seg, men konsekvensene ved å bli bitt av en flått kan være betydelige – og i verste fall dødelige.

Flåtten kan nemlig bære på bakterien Borrelia burgdorferi som kan videreutvikle seg til sykdommen Borreliose.

Et viktig tegn til Borrelia burgdorferi er et rødt og sirkelformet utslett rundt bittet. I tillegg kan det komme lett feber, utmattethet og hodepine.

Hvis ikke bakterien behandles og utvikler seg til borreliose, kan det i verste fall føre til nervebetennelse som lammer deler av kroppen, først og fremst ansiktet. Det anslås at omkring en tiendedel av de som får borreliose, utvikler nervebetennelse.

Borreliose har vært økende i Europa de siste tiårene og har resultert i 360 000 smittetilfeller.

I sjeldnere tilfeller kan et bitt fra en flått føre til sentraleuropeisk hjernebetennelse, også kalt TBE (Tick-borne encephalitis). Det er imidlertid bare rapportert tilfeller av TBE i flått. Her skal oversetter selv sette inn tall

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at mellom 10 000 og 12 000 mennesker i verden får overført TBE fra flått hvert år.

De første symptomene på TBE oppstår som regel etter 10–14 dager og inkluderer:

• Feber
• Hodepine
• Muskelsmerter
• Uttalt utmattethet

Hos en fjerdedel forverres symptomene etter en uke og kan føre til oppkast, nakkestivhet, kraftig hodepine og kramper. Det er ingen behandling for TBE, men for de fleste går sykdommen over av seg selv.

Omkring 1–2 prosent av alle som rammes av TBE, dør, ifølge WHO.

Er man mye ute i naturen eller reiser til land der TBE er vanligere, kan man med fordel bli vaksinert mot TBE.