Da Tsjernobyl-kraftverkets reaktor 4 eksploderte en april-natt i 1986, utløste det opp mot 400 ganger så mye radioaktivt materiale som atombomben over Hiroshima.
Og selv om 36 år har gått siden den skjebnesvangre natten, ulmer de radioaktive partiklene fortsatt i de grønne områdene rundt den nedsmeltede reaktoren som i mellomtiden har forvandlet seg til et av Europas største naturreservater for store ulveflokker, bjørner og sjeldne fuglearter.
Og spesielt ett av dyrene har tilpasset seg de nye vilkårene på en helt spesiell måte. Det viser en ny studie utgitt av spanske forskere som har finkjemt områdets dyreliv gjennom flere år.
De mest radioaktive sonene på planeten
Studien begynte allerede i 2016, da forskerne plutselig oppdaget flere små såkalte løvfrosker av arten Hyla orientalis i de forurensede områdene med en uvanlig svart farge.
Froskearten har vanligvis en kraftig lysegrønn ryggfarge selv om det også tidligere er registrert enkelte frosker med en mørkere farge.
Derfor gjennomførte forskerne en analyse av hudfargen på mer enn 200 ulike hannfrosker fanget i 12 ulike dammer over en periode på tre år.
Forskerne analyserte hannfrosker fra tolv ulike dammer – både fra de forurensede områdene og utenfor og kunne se en tydelig forskjell i fargene.
Flere av dammene lå i noen av de mest radioaktive sonene på planeten, mens andre lå utenfor den 2600 kvadratkilometer store eksklusjonssonen som skal holde folk ute fra de forurensede områdene.
Analysene avslørte at froskene rundt Tsjernobyl-kraftverket var mye mørkere i huden enn utenfor de forurensede sonene. Og at enkelte av dem faktisk var kullsvarte.
Lite, unnselig våpen
Årsaken til forvandlingen ifølge forskerne finnes i et lite, mørkfarget pigment som kalles melanin, som finnes i både plante- og dyreriket og også farger huden, håret og øyne hos mennesker.
Det lille pigmentet gjør om lysenergi til varme og beskytter mot solens ultrafiolette stråler. Men faktisk kan det også forsvare kroppen mot ioniserende radioaktiv stråling.
Forskerne finstuderte fargene på frosker fra noen av de mest radioaktive områdene på planeten.
Det gjør melanin blant annet med å absorbere og spre en del av strålingsenergien, men også ved å fange og uskadeliggjøre de ioniserte molekylene inne i cellene i kroppen slik at de ikke rekker å ødelegge DNA og dermed føre til kreft og andre alvorlige sykdommer.
Evolusjon i lyntempo
Derfor mener forskerne at den nye fargen blant froskene rundt kraftverket er et uttrykk for en lynrask evolusjon der de mørkere froskene har overlevd strålingen bedre og i løpet av bare 10 generasjoner har gått fra å være unntak til å være de dominerende i området.
Studien er, ifølge forskerne selv, et viktig skritt til å forstå melanins beskyttende rolle i forhold til radioaktiv stråling og kan gi viktig kunnskap som er relevant for blant annet håndtering av atomavfall, men også utforskning av verdensrommet.